Skriftlig spørsmål fra Tore Hagebakken (A) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1228 (2016-2017)
Innlevert: 06.06.2017
Sendt: 06.06.2017
Besvart: 13.06.2017 av klima- og miljøminister Vidar Helgesen

Tore Hagebakken (A)

Spørsmål

Tore Hagebakken (A): Hva er motivet når statlige myndigheter kommer med innsigelser mot nye områder for hyttebygging basert på hensynet til villreinen, mens det samtidig er greit med yngling av jerv med 3-4 unger og ulv i villreinreinflokkene midt i kalvingsområder?

Begrunnelse

En ulv har vært i Ringebu ca. ei uke og ifølge Miljødirektoratet kan den fortsatt få gå i matfatet og forsyne seg av den «sårbare villreinstammen» i kalvingstiden som nå pågår. Det gir ikke grunnlag for å benytte helikopter til skadefelling, og «naturen må få gå sin gang» er svaret.
Fylkespolitikerne vurderer nå å frafalle de varslede innsigelsene dersom ikke Staten sørger for mer effektive uttak av store rovdyr i planområdet. Staten må redegjøre for hvordan hensynet til villreinen skal reflekteres i forvaltningen av store rovdyr. Villreinområdet kan ikke være friområde for store rovdyr. Villrein bør likestilles med andre beitedyr, og tamrein.
Det er også merkelig at man ikke kan få bistand til å felle et dyr som er så langt unna ulvesonen, og som er en trussel mot en annen rødlistet art. Villreinen er et norsk ansvar. Ansvaret for villreinen må være større enn det ansvaret vi nå tar for den gjeninnførte ulven av finsk/russisk opphav. Etter flere år med nedgang i villreinbestanden, burde nødvendig bistand til felling vært en selvfølge. Drektige simler er et lett bytte for rovdyret.
I dagene som kommer slippes det også beitedyr i disse områdene. De kommer til et utrygt beite. Dette kan bli katastrofal situasjon. I denne saken kunne Miljødirektoratet vært med og tatt ut ulven på noen minutter ifølge fellingsledere i Ringebu, men de fikk ingen hjelp til det de mener var forebyggende tiltak og et akutt uttak av en ulv som jaget villrein hver dag. Når det først er gitt en forebyggende skadefellingstillatelse, skulle det være viktig å få tatt ut aktuell skadegjører fortest mulig.
Villreinen i Rondane sør utgjør en siste rest av den genetisk rene fjellreinen. Stammen ble bygd opp fra under 100 dyr i 1969 til en stamme på ca. 2.800 dyr i 2006. Nå er stammen kun ca. 1970 dyr. Stammen skal være unik og verneverdige ifølge blant andre Miljødirektoratet. Vi må få fram kunnskap om hva denne sterke nedgang i antall dyr de siste årene skyldes.

Vidar Helgesen (H)

Svar

Vidar Helgesen: Rovdyr og villrein har eksistert sammen gjennom alle tider, og er evolusjonsmessig tilpasset hverandre. At det er rovdyr og villrein i samme område er således i seg selv ingen trussel mot villreinbestandens overlevelse. Tvert imot kan sameksistensen ha positive effekter også for å bevare en sunn villreinbestand, f.eks. ved at syke og svake dyr blir tatt av rovdyr og risikoen for større sykdomsutbrudd i villreinbestanden reduseres.
Samtidig er villrein en nasjonal ansvarsart. Dette innebærer at hensynet til villreinens leveområder er tillagt stor vekt i forvaltningen. Det gis som et utgangspunkt ikke tillatelse til felling av et truet rovdyr fordi denne jakter på andre naturlig forekommende viltarter. Dersom det skulle vise seg at ulv eller andre rovdyr utgjør en fare for villreinbestandens overlevelse, er dette noe som kan vurderes på nytt. I den grad vi skulle komme i en situasjon hvor ulv eller andre rovdyr er en reell trussel mot villreinstammens overlevelse, vil forvaltningen selvfølgelig vurdere nødvendige virkemidler. Det er ikke situasjonen i dag, og uttak av ulv av hensyn til villrein er ikke noe jeg anser som aktuelt nå. Utfordringen i å ta vare på villreinen er først og fremst å sikre nødvendige leveområder for arten.
Mer relevant er skadepotensialet ulven utgjør for tamme beitedyr, og det er dette som er begrunnelsen for fellingstillatelsen som ble gitt til Nord-Fron kommune. Fellingslaget har lagt ned en betydelig innsats og også løsnet skudd mot ulven, men etter det jeg har fått opplyst viste ettersøket at ulven ikke var truffet.
Som utgangspunkt er det kommunale skadefellingslag som med sin lokale kompetanse gjennomfører skadefellingsforsøk av rovdyr etter vedtak av Fylkesmannen. Dette er også lagt til grunn av Stortinget i rovviltforliket av 2011, som sier at kommunene skal etablere godt skolerte lokale fellingslag. Samtidig er det slik at Statens naturoppsyn vil bistå de kommunale skadefellingslagene så langt de har kapasitet. Dette kan dreie seg om råd og veiledning, eller at personell og hundeekvipasjer deltar i fellingsforsøkene. Mange av skadefellingslagene har også mye erfaring og høy kompetanse, og har i mindre grad behov for bistand.
Felling av ulv som vandrer inn i prioriterte beiteområder etter at snøen har smeltet er svært krevende, og med målsettinger både i Norge og Sverige om å bevare ulv er det ikke mulig å avverge at enkelte slike situasjoner oppstår. Fellingsforsøkene kan da pågå over lang tid, og noen ganger også uten at de resulterer i konkrete uttak. Dette gjelder også selv om kommunale fellingslag får bistand fra fellingspersonell i Statens naturoppsyn.
Jeg har forståelse for at det ofte etterspørres mer effektive virkemidler i situasjoner der det ikke lykkes med raske uttak av rovdyr som gjør skade. En utfordring er at virkemidlene som foreslås enten har vist seg lite effektive eller at de kan ha andre svært negative konsekvenser. Bruk av helikopter er et slikt eksempel da det er svært liten sannsynlighet for å lykkes med å finne en ulv fra helikopter for eksempel i skogsområder sommerstid. Dette er også tidligere vurdert av en arbeidsgruppe i Hedmark der blant annet flere erfarne fellingsledere deltok, og arbeidsgruppa anså bruk av helikopter i slike områder som nytteløst. Også forsøk med bruk av varmesøkende kamera har blitt testet uten at bjørnen i det tilfellet lot seg lokalisere. I enkelte situasjoner kan imidlertid helikopter være et effektivt hjelpemiddel, og jeg har tillitt til at forvaltningen gjør gode vurderinger av hvor og når det er hensiktsmessig å benytte helikopter i forbindelse med felling av rovvilt.
Regjeringen har bestemt at det skal være en lav terskel for å tillate felling av ulv og andre rovdyr som utgjør en fare for husdyr eller tamrein i prioriterte beiteområder. Regjeringen er også opptatt av at forvaltningen skal ha høy beredskap for raskt å igangsette fellingsforsøk av disse dyrene. Vi har lykkes med å redusere tapet av beitedyr til rovvilt betydelig de senere år, og vil fortsette arbeidet med mål ytterligere reduksjon i tapstallene samtidig som vi når bestandsmålene for rovvilt.