Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1241 (2016-2017)
Innlevert: 08.06.2017
Sendt: 08.06.2017
Besvart: 13.06.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Stortinget har fattet et vedtak der regjeringen bes om å fastslå et mål om vekst i andelen av den samlede helse- og omsorgssektoren som skal være organisert og drevet som ideell virksomhet, og på egnet måte legge fram for Stortinget en plan med kortsiktige og langsiktige tiltak for å oppnå dette.
Kan statsråden gjøre rede for regjeringens arbeid med målsettingen og de konkrete tiltakene?

Begrunnelse

Dette var et svært viktig vedtak om å sette et nasjonalt mål om vekst i ideell sektor, og jeg ser fram til å behandle planen for oppfølgingen av denne målsettingen.
Målet om vekst i de ideelles andel forutsetter at det offentlige tar i bruk de mulighetene som ligger i det nye regelverket for offentlige anskaffelser og offentlig støtte, med et mål om å videreføre og øke den andelen de ideelle organisasjonene har av tiltak på helse- og omsorgsfeltet. Muligheten for gode innkjøp i tråd med politiske mål om vekst i ideell andel er på plass i anskaffelsesloven.
Vi har et felles mål om vekst i den ideelle sektorens andel av drift av tjenester i helse- og omsorgssektoren. Vi ser på mange områder at utviklingen går i motsatt retning, i strid med politiske mål og ønsker, og dermed svekkes den sivile sektoren. Det er behov for politisk styring og målbevisst arbeid for å øke ideelle aktørers andel, og vi ser fram til regjeringens oppfølging av Stortingets vedtak.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Regjeringen er opptatt av god kvalitet og mangfold i offentlig helsetilbud. Regjeringen har derfor som målsetting en vekst i andelen av den samlede helse- omsorgssektoren som er organisert og drevet av ideell virksomhet. Det er iverksatt en rekke ulike tiltak for å nå denne målsettingen.
Regjeringen har inngått samarbeidsavtale med KS og Virke, Frivillighet Norge, Ideelt Nettverk og KS Bedrift om leveranser av helse- og sosialtjenester. Avtalen fastsetter prinsippene for overordnet strategisk samarbeid mellom staten, KS og ideell sektor knyttet til ideell sektors leveranser av tjenester på helse- og sosialområde etter avtale.
I forlengelsen av samarbeidsavtalen utarbeidet regjeringen i 2015 en tiltaksplan som tar sikte på å bedre rammevilkårene for ideelle aktører i spesialisthelsetjenesten. Jeg fulgte opp dette i foretaksmøte i januar 2016, hvor de regionale helseforetakene ble pålagt følgende:

ovurdere bruk av tidsubestemte avtaler med oppsigelsesadgang (løpende avtaler)
ovurdere hvordan representanter for tjenesteyterne i større grad kan involveres i drøfting av kvaliteter som bør etterspørres i anskaffelser av konkrete tjenester
oinngå tettere samarbeid om planlegging og faglig utvikling med tjeneste-leverandørene
ovurdere bruk av konkurranser der pris er fastlagt.

De mulighetene EØS-regelverket gir for å legge til rette for at ideelle organisasjoner skal forbli viktige leverandører av helse- og omsorgstjenester, skal utnyttes. De nye reglene presiserer at det er mulig å legge vekt på kvaliteter ved tilbudet, noe de ideelle tradisjonelt har vært gode på.
Som en oppfølging av Stortingets behandling av den nye loven om offentlige anskaffelser, innhentet regjeringen en nærmere utredning av handlingsrommet for bruk av ideelle leverandører av helse- og sosialtjenester. Denne utredningen, som er utarbeidet av advokat Karin Fløistad, legger til grunn at det på visse vilkår kan være anledning til å reservere konkurranse om kontrakter for ideelle virksomheter. Regjeringen utforsker nå dette handlingsrommet og tar sikte på å utarbeide veileder for hvordan oppdragsgivere kan gå frem for å benytte handlingsrommet. Saken ble drøftet på dialogmøte med KS og ideell sektor 29. mai i år, og regjeringen inviterte til et tett samarbeid med paraplyorganisasjonene.
Når det gjelder den kommunale helse- og omsorgstjeneste så er det kommunen som er ansvarlig for å organisere sitt tjenestetilbud etter lokale forhold og behov. Slik helse- og omsorgstjenesteloven i dag er utformet, har ikke staten adgang til å pålegge kommunene bruk av ideelle leverandører. Informasjonsarbeid rundt kommunenes handlingsrom vil imidlertid kunne påvirke bruk av en større andel ideelle leverandører.
Regjeringen har utarbeidet en veileder om "Brukervalg i kommunal tjenesteyting". Siktemålet med denne er å legge til rette for et større mangfold av løsninger, og involvere ideelle organisasjoner, sosiale entreprenører og næringsliv i arbeidet med å møte framtidas helse- og omsorgsutfordringer.
I tillegg til dette undersøker vi nå hvilket handlingsrom kommunene faktisk har til å velge ideelle virksomheter for utføringen av kommunale helse- og omsorgstjenester. Det er tatt initiativ overfor ESA for å få avklart rettslig om det er anledningen til å yte tilskudd til ideelle aktører som leverer tjenester til rusavhengige. Videre pågår en sak for ESA om sykehjem utøver tvang i et slikt omfang at kontrakter om sykehjemsplasser kan reserveres for ideelle.