Skriftlig spørsmål fra Sveinung Rotevatn (V) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1268 (2016-2017)
Innlevert: 12.06.2017
Sendt: 12.06.2017
Besvart: 19.06.2017 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Sveinung Rotevatn (V)

Spørsmål

Sveinung Rotevatn (V): Skjerpa praktisering av særaldersgrense for pensjon gjer at sjukepleiarar som ønskjer å stå i arbeid etter dei fyller 65 år ofte ikkje får mogelegheita til det.
Kva tenkjer statsråden bør gjerast for å sikre dei sjukepleiarane som ønskjer å stå i jobb utover 65 år sjansen til det?

Begrunnelse

I fleire kommunar har ei innskjerpa praktisering av særaldersgrenser tatt til som ei følgje av ei nasjonal innskjerping (http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Ingrid-vil-jobbe-lenger--far-ikke-lov-701837b.html). Dette trass i at regjeringas linje om at folk må stå lenger i arbeid for å sikre eit berekraftig velferdssamfunn. Resultatet er at kommunane gjer frå seg fleire årsverk med kompetent og motivert personell.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Jeg oppfatter at spørsmålet knytter seg til sykepleieres pensjonsforhold, og på den bakgrunn kan jeg gi følgende informasjon om pensjonsordningen for sykepleiere, herunder en orientering om de lovendringene Stortinget har vedtatt de senere årene, og som antas å kan ha relevans for spørsmålet. Pensjonsordningen for sykepleiere ble lovfestet av Stortinget i 1962. Medlemskap er obligatorisk, det vil si at alle sykepleiere som arbeider innenfor lovens virkeområde er medlem i denne pensjonsordningen. Fram til en lovendring 18. desember 2015 var minstegrensen slik at en sykepleier måtte jobbe i et slikt omfang at han eller hun oppebar minst halvdelen av den lønn som var fastsett for stillingen, eller ha en arbeidstid på minst 14 timer per uke. Regjeringen fremmet i Prop. 156 L (2014-2015) en lovendring som reduserte minstegrensen. Lovendringen kom som følge av en dom i Arbeidsretten 21. juni 2013. Retten kom i en sak fram til at tariffavtalen i KS-området var ugyldig for den delen som gjaldt minstegrensen for rett til medlemskap i kommunal tjenestepensjonsordning, og at grensen på 14 timer innebar ulovlig diskriminering av deltidsansatte etter arbeidsmiljøloven. Ved lovvedtaket 18. desember fulgte Stortinget opp regjeringens forslag, og det ble innført en minstegrense for rett til medlemskap på 20 prosent i de lovfestede tjenestepensjonsordningene, herunder også i pensjonsordningen for sykepleiere. Lovendringen medførte at flere sykepleiere som arbeidet i mindre deltidsstilling fikk rett til medlemskap i pensjonsordningen. Den nye minstegrensen fikk også betydning for sykepleiere som arbeider ved siden av alderspensjonen. Når en pensjonert sykepleier arbeider hos en offentlig arbeidsgiver i et slikt omfang at det overstiger minstegrensen, inntrer igjen retten til medlemskap, og følgelig en reduksjon av pensjonen. På bakgrunn av at sykepleiere, etter denne lovendringen, ikke kan arbeide i like stort omfang som tidligere ved siden av alderspensjon uten at pensjonen blir redusert, fremmet regjeringen 22. april 2016 et lovforslag som innførte en ordning med såkalt arbeid på pensjonistvilkår. Det innebærer at det på nærmere vilkår kan det gjøres unntak for retten til medlemskap, når sykepleieren arbeider på pensjonistvilkår, og pensjonen avkortes dermed ikke. Pensjonsordningen for sykepleiere fikk da samme ordning som blant annet i Statens pensjonskasse og KS-området i kommunal sektor.
Aldersgrensene for sykepleiere er lovbestemt, og er 65 år for underordnede og 70 år for overordnede sykepleiere. Disse aldersgrensene innebærer i utgangspunktet både en rett og plikt til å fratre, og speiles av at retten til alderspensjon inntrer. Lov om pensjonsordning for sykepleiere har for så vidt ingen formelle hindringer for at den enkelte kan arbeide utover særaldersgrensen. Dette er fullt mulig dersom arbeidsgiver og arbeidstaker er enige om det. For øvrig må arbeidsrettslige spørsmål løses av regelverket som gjelder på dette området, herunder tariffavtaler og konkrete arbeidsavtaler. Det er ikke naturlig at spørsmål av denne art finner sin løsning innenfor en lov som regulerer pensjonsforholdene. Avslutningsvis kan jeg nevne at det pågår et arbeid med å endre pensjonsordningene i offentlig sektor. Arbeids- og sosialdepartementet har fra 2015 utredet nye pensjonsordninger for offentlig ansatte, sammen med partene i arbeidslivet. I arbeidet har det til nå blitt lagt til grunn at man i første rekke vurderer pensjonsordningene for offentlig ansatte med aldersgrense 70 år, men ikke ordningene for personer med særaldersgrenser.