Skriftlig spørsmål fra Marianne Aasen (A) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1267 (2016-2017)
Innlevert: 12.06.2017
Sendt: 12.06.2017
Besvart: 22.06.2017 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Marianne Aasen (A)

Spørsmål

Marianne Aasen (A): Kan regjeringen forklare hvorfor man valgte forskjellige måter å finansiere nye studieplasser på ved budsjettforliket for 2017 og RNB-forliket i 2017?

Begrunnelse

Jeg viser til mitt tidligere spørsmål om nye studieplasser innen IKT. I svaret kommer det fram at av de 500 studieplassene som ble vedtatt i budsjettet for 2017, er det bare 136 som er dokumenterbare så langt. Det kan synes som om regjeringen har valgt forskjellige måter å opprette og finansiere disse plassene på i statsbudsjettet og revidert budsjett.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: I statsbudsjettet for 2017 bevilget Stortinget midler til 500 studieplasser i IKT. Det som skiller disse studieplassene fra andre studieplasser, er at det ikke ble bevilget midler til nye kull med studenter. Studieplassene ble finansiert uten opptrappingseffekt, det vil si at det ikke er midler til nye kull for utdanninger som går over flere år. Institusjonene vil ikke ha finansiering til et økt opptak før det første kullet er ferdig, med mindre de fordeler opptaket jevnere ut over år. Disse forutsetningene ble kommunisert utad da budsjettforliket ble inngått.

Som jeg viste til i mitt svar på tidligere spørsmål fra representanten om nye studieplasser i IKT er det ikke grunnlag for å hevde at det bare er 136 studieplasser som er dokumenterbare så langt.

I forliket om revidert nasjonalbudsjett for 2017 har regjeringen og samarbeidspartiene Kristelig Folkeparti og Venstre blitt enige om å bevilge midler til ytterligere 250 studieplasser i IKT. Disse studieplassene vil i senere budsjettår bli finansiert med nye kull, dvs. totalt 1 000 studieplasser etter fire år. Dette er den vanlige måten Stortinget har opprettet nye studieplasser på. En slik bevilgning gjør det mulig for institusjonene å øke opptaket varig, slik at de kan videreføre med nye kull påfølgende år samtidig som tidligere års kull fullfører.

De årlige statsbudsjettene handler om både prioriteringer og helhet. I ulike budsjettforhandlinger vil mulighetene til å prioritere bestemte tiltak kunne variere avhengig av utfordringer og prioriteringer på andre områder. Å sørge for at vi har den kompetansen som trengs for å løse viktige samfunnsoppgaver er blant regjeringens viktigste satsingsområder.

Selv om studieplassene som ble bevilget i ordinært budsjett og nå i revidert nasjonalbudsjett har forskjellig finansiering, er det ingen tvil om at regjeringen og samarbeidspartiene har sørget for en tydelig prioritering av økt utdanningskapasitet innen IKT.