Skriftlig spørsmål fra Gunvor Eldegard (A) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1289 (2016-2017)
Innlevert: 14.06.2017
Sendt: 15.06.2017
Besvart: 23.06.2017 av justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen

Gunvor Eldegard (A)

Spørsmål

Gunvor Eldegard (A): Vil statsråden ta initiativ til at aktiviteten ved det framtidige nasjonale beredskapssenteret på Taraldrud i tilstrekkeleg grad tilpassast nærmiljøet, og at støyande aktivitet som kan innpassast på andre og meir eigna stader ikkje blir lagt til dette senteret?

Begrunnelse

Reguleringsplan for Det nasjonale beredskapssenteret med tilhøyrande konsekvensutgreiing er lagt ut til høyring. Eg merkar meg at høyringsfristen er satt til det lovbestemte minimum på 6 veker. Det er bra at det no er sikra framdrift for å få etablert det nasjonale beredskapssenteret for politiet. Samtidig har eg registrert at det er uttrykt alvorlege bekymringer knytt til enkelte av aktivitetane ved senteret. I fyrste rekke dreiar dette seg om skytebaneaktivitetar, dei forventa aktivitetane i SIBO landsbyen samt helikopteraktivitetane. Dette er utfordringar som også er berørt i materialet som er sendt på høyring. I aust er det kort avstand frå senteret til skuler og barnehagar og deler av området mellom senteret og bebyggelsen blir brukt i undervisninga i skulen og aktivitetar i barnehagen. I nord er det kort veg til bebygd område, og i nordaust ligg det eit framtidig utbyggingsområde, begge i Oslo kommune. Eg legg til grunn at innspela frå høyringsrunden blir grundig vurdert og drøfta og at vurderingane og drøftingane blir gjort kjent ved den endelege framleggelsen av reguleringsplanen.

Per-Willy Amundsen (FrP)

Svar

Per-Willy Amundsen: I arbeidet med prosjekteringen av et nasjonalt beredskapssenter har det fra starten blitt vektlagt å ta hensyn til nærmiljøet, og det har vært viktig for meg at beredskapssenteret skal kunne realiseres innenfor gjeldende nasjonale retningslinjer for håndtering av støy. Dette har vi fått til, og det er jeg svært fornøyd med. Det samme ville eksempelvis ikke vært mulig å få til på Alnabru. Vi har nasjonale retningslinjer for å ha klarhet og

forutsigbarhet i planlegging av store bygge- og infrastrukturtiltak, og beredskaps-senteret er planlagt i henhold til disse. Det er brukt mye tid og ressurser på dette, og tiltakene som er planlagt har en betydelig kostnad.

Et nasjonalt beredskapssenter er et særdeles viktig sikkerhets- og beredskapstiltak. Det vil være meget uheldig dersom et viktig nasjonalt sikkerhets- og beredskapstiltak, i en sen fase av forberedelsene før gjennomføring, skal underlegges strengere krav enn det som gjelder for etablering av skytebaner, helikopterbaser, flyplasser mv. ellers i landet. I verste fall vil det kunne redusere funksjonaliteten og gjøre senteret mindre egnet til å realisere målet om en styrket beredskap og sikkerhet. La meg også legge til at forprosjektet er gjennomført på rekordtid og med høy kvalitet, og at det er lagt til rette for svært rask gjennomføring. Dersom forutsetningene for gjennomføringen må endres vesentlig, er det betydelig risiko for at tiltaket forsinkes med inntil flere år. Det vil for meg være helt uakseptabelt.

Senteret skal sikre at politiet ved ekstraordinære hendelser og kriser raskt kan mobilisere mannskaper med ulik trening og ulike oppgaver ved håndteringen av en hendelse. Det er viktig at beredskapstroppen, helikoptertjenenesten, bombehund-tjenesten og krise- og gisselforhandlerne kan trene sammen, og trene mye sammen. Samtrening er helt avgjørende for godt samvirke når en krisesituasjon skal håndteres.

I en krisesituasjon vil det være viktig å ha flest mulig av mannskapene fra de ulike enhetene tilgjengelig så raskt som mulig. Dette vil være helt avgjørende hvis to terrorhendelser skjer parallelt. Derfor er det viktig at treningen kan skje på senteret og ikke utenfor senteret, slik at mannskap som trener, raskt kan samles, og raskt kan settes inn for å håndtere en eller flere parallelle krisehendelser.

Det er godt kjent at tid er en svært kritisk faktor ved alvorlige hendelser. Det har vi sett gjentatte ganger både i Norge og utenlands, bl.a. ved hendelsene 22. juli 2011. Hvert minutt kan bety forskjellen på liv og død. Da er det avgjørende at mest mulig aktivitet er samlet på ett sted, slik at politiet har tilgang på et stort antall personell med ulik kompetanse og med umiddelbar tilgang på riktig utstyr og transportkapasitet. Om vi skulle flytte noen funksjoner eller treningsanlegg vekk fra senteret, vil responstiden nødvendigvis måtte øke. Det vil ta lenger tid å mobilisere nødvendige ressurser.

Det anskaffes nå nye politihelikoptre med noe transportkapasitet, som vil være et viktig bidrag til å bedre responstiden. Dersom politihelikoptertjenesten flyttes til et annet sted, vil denne effekten svekkes betydelig. Her vil jeg også legge til at Stortinget i flere sammenhenger har lagt vekt på at helikoptertjenesten skal ligge i Oslo eller umiddelbar nærhet til Oslo. Beredskapsressursene skal samles, det skal legges til rette for mer trening og bedre trening, samt at det skal legges til rette for samtrening med andre. Dette er sentrale premisser ved konseptet, som det ikke er aktuelt å endre på.

Det er naturlig at lokalsamfunnet ønsker å forsikre seg om at det ikke blir uforholdsmessig belastet av etableringen av det nye beredskapssenteret. Jeg er opptatt av at vi i arbeidet med etableringen gjør vårt ytterste for å skjerme mot støy. Samtidig er det viktig for meg at dette arbeidet baserer seg på reelle forhold og ikke overdrevne fremstillinger av støyforhold og bruk av beredskapssenteret.

Representanten bemerker, som en del av begrunnelsen for spørsmålet, at det er kort avstand til skoler og barnehager. Prosjektet har etter at forslag til reguleringsplan ble sendt på høring identifisert løsninger som ivaretar disse særskilt. Dette innebærer at støynivå på og ved skolene vil bli svært lavt – og langt under terskelnivået for gul sone (vurderingssone for tiltak) iht. de nasjonale støyretningslinjene. Andre steder i Norge finner vi skytebaner betydelig nærmere bebyggelse enn hva det planlegges for her. Samtidig skal jeg erkjenne at deler av marka vil bli noe støyutsatt, og dette gjelder også områder skolene bruker. Her er jeg innstilt på at det må foretas kompenserende tiltak, hvor vi enten støyskjermer særskilte områder for å tilrettelegge for pedagogisk virksomhet i skogen eller hvor vi øker attraktiviteten i andre deler av skogen/marka. Dette vil vi ha en konstruktiv dialog med berørte skoler og barnehager om.