Skriftlig spørsmål fra Sveinung Rotevatn (V) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1293 (2016-2017)
Innlevert: 14.06.2017
Sendt: 15.06.2017
Besvart: 20.06.2017 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Sveinung Rotevatn (V)

Spørsmål

Sveinung Rotevatn (V): Er statsråden bekymra for den økonomiske innverknaden frå samanslåinga av kommunehelsetenestelova og deler av sosialhelsetenestelova (2011) på mindre føretak med tilsette sjukepleiarar?

Begrunnelse

Verksemder som tidlegare falt innunder sosialtenestelova, var ikkje omfatta av sjukepleierpensjonsordninga. Då man i sjukepleierpensjonslova justerte ordlyda frå å vise til kommunehelsetenestelova til å vise til helse- og omsorgstenestelova, kom fleire nye tenesteområder, med mange tilsette sjukepleiarar, innunder loven. Ei slik endring får store konsekvensar for mange arbeidsgjevarar, ved at desse må betale ei betydeleg auka pensjonspremie.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Pensjonsordningen for sykepleiere er en profesjonsordning, som innebærer at sykepleiere på tvers av arbeidsgivere og sektorer plikter å være med i denne tjenestepensjonsordningen. Ved opprettelsen av ordningen i 1962, ble det i forarbeidene (Ot.prp. nr. 66 (1961-62)) lagt vekt på at sykepleiernes pensjonsforhold burde bedres, blant annet av hensyn til rekrutteringen til yrket. Videre fant man det hensiktsmessig å etablere en særskilt lovbestemt ordning for denne yrkesgruppen. Ved en slik kollektiv løsning ble dermed sykepleierne sikret å stå i samme pensjonsordning, selv om de skifter arbeidsgiver.

Lovens omfangsbestemmelse har vært endret ved flere anledninger etter opprettelsen i 1962. Siden pensjonsordningen er en profesjonsordning, vil det være naturlig å foreta endringer som blant annet reflekterer strukturelle endringer i helsesektoren. Det skjedde da spesialisthelsetjenesteloven ble vedtatt i 2000, og i forbindelse med samhandlingsreformen i 2011, da kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven ble opphevet, og erstattet av en den nye helse- og omsorgstjenesteloven. Denne siste endringen gjorde det nødvendig å endre omfangsbestemmelsen i sykepleierpensjonsloven, som tidligere hadde en henvisning til kommunehelsetjenesteloven, slik at den ble tilpasset den nye helse- og omsorgstjenesteloven.

Jeg har registrert at enkelte private virksomheter innen helse- og omsorgsområdet har gitt uttrykk for at de er uenige i at deres virksomhet faller inn under omfangsbestemmelsen, slik den lyder etter lovendringen i 2011. Dette spørsmålet er også bragt inn for domstolene. Oslo tingrett avsa dom i en slik sak 20. september 2016. Tingretten uttalte i dommen blant annet:

"Samlet sett har retten kommet til at det ikke er grunnlag for å tolke ordlyden i sykepleierpensjonsloven § 1, annet ledd innskrenkede. Etter rettens syn kan det ikke utledes av forarbeidene at en slik fortolkning var i strid med lovgivers vilje og det er derfor ikke grunnlag for å si at forarbeidene står i strid med ordlyden. Ordlyden i bestemmelsen er klar og utvetydig og veies ikke i tilstrekkelig grad opp av de øvrige rettskilder".

Tingrettens vurdering er i samsvar med det synspunktet også departementet tidligere har gitt uttrykk for. Etter departementets syn fremstår Stortingets vedtak som klart, og utvidelsen av omfangsbestemmelsen harmonerer både med hensikten med samhandlingsreformen og med formålet med sykepleierpensjonsordningen. Sykepleiere tilknyttet den tidligere sosialtjenesten bør ha samme rettigheter som sykepleiere tilknyttet helsetjenesten.

Når spørsmålet nå er bragt inn for domstolene på ordinær måte, vil det være riktig av meg å ta dette til etterretning, og at retten tar stilling til saken. Så vidt jeg er kjent med er tingrettens dom påanket til lagmannsretten.