Skriftlig spørsmål fra Sveinung Stensland (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1299 (2016-2017)
Innlevert: 15.06.2017
Sendt: 16.06.2017
Besvart: 27.06.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Sveinung Stensland (H)

Spørsmål

Sveinung Stensland (H): Hva er til hinder i norsk regelverk for at apotek kan tilby vaksinasjon til sine kunder?

Begrunnelse

Det er et mål å øke vaksinasjonsgraden. Den er gjennomgående høy i Norge, men kan bli bedre. Barnevaksinasjonsprogrammet er velfungerende, mens vaksine mot sesonginfluensa samt reisevaksiner er mer tilfeldig organisert. I mange sammenlignbare land utfører apotek slike vaksinasjoner, og undersøkelser viser at vaksinasjonsgraden har økt i land der apotekene har slik tilgang. Det er lav terskel for å få vaksine mot sesonginfluensa. Dette forekommer ikke i Norge. I Norge utfører ikke apotek vaksinasjoner, og det er grunn til å tro at enklere og lettere tilgang vil øke antallet som velger å vaksinere seg. Sesonginfluensa er anbefalt til utsatte grupper, men det er en for stor andel av disse som lar være å vaksinere seg. Ikke alle som anbefales å ta den, tar den. Reisevaksiner er et viktig forebyggende tiltak, men i deler av landet er det tungvint å få gjennomført disse. En ordning med å la apotek utføre vaksinasjon, vil lette trykket på andre deler av helsetjenesten og samtidig bidra til å understreke betydningen av apotek som lavterskel helsetilbud. Dette er også i tråd med en enstemmig innstilling i forbindelse med Legemiddelmeldingen (Meld. St. 28 (2014-2015)).

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Det nasjonale vaksinasjonsprogrammet består av barnevaksinasjonsprogrammet og influensavaksinasjonsprogrammet og har hjemmel i smittevernloven § 3-8. Bestemmelsen lovfester at det skal foreligge et nasjonalt program for vaksinering som kommunene forplikter å tilby. Det nasjonale vaksinasjonsprogrammet er nærmere regulert i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram.
Barnevaksinasjonsprogrammet skal tilbys alle barn i førskole- og grunnskolealder og skal gjennomføres i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, ifølge forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Kommunen har ikke anledning til å ta betalt for disse vaksinasjonene. Barnevaksinasjonsprogrammet har god oppslutning, for 2016 viser statistikk fra Nasjonalt vaksinasjonsregister at 96 prosent av alle toåringer har tatt de fleste vaksinene.
Influensavaksinasjonsprogrammet skal årlig tilbys alle personer med økt risiko for komplikasjoner i forbindelse med influensa. Folkehelseinstituttet publiserer før hver influensasesong oppdaterte vaksinasjonsanbefalinger både for risikogrupper og andre målgrupper som bør la seg vaksinere mot sesonginfluensa. Kommunen kan ta betalt for disse vaksinasjonene. I følge SSBs undersøkelse for influensasesongen 2015/16 anslås vaksinasjonsdekningen for personer over 65 år til 27 prosent. Målsetningen er 75 prosent dekning.
Dersom apotekene skal kunne tilby vaksinasjon som er organisert i program jf. smittevernloven § 3-8, forutsetter det at det foreligger en avtale mellom den enkelte kommune og apotek hvor kommunens forpliktelser ivaretas. Det stilles krav til at vaksinasjon i apotek gjennomføres forsvarlig i tråd med den generelle helselovgivningens krav, med blant annet krav til kvalifisert helsepersonell, journalføring og registrering av vaksiner. Slike avtaler må i tillegg følge reglene i det generelle regelverket om offentlige anskaffelser.
Reisevaksiner er ikke organisert i program, men tas av den enkelte ved behov i forbindelse med utenlandsreiser. Reisevaksiner og kostnader knyttet til å få satt vaksinen betales av den enkelte fullt ut. Dersom denne typen vaksinasjon skal tilbys i apotek vil det ikke være krav til avtale med den aktuelle kommune, men de øvrige kravene vil gjelde, særlig er det verdt å nevne at det kreves spesiell kompetanse om reisevaksiner.
Studier viser at for å øke vaksinasjonsdekningen i en gruppe krever innsats på flere områder samtidig. En kombinasjon av tiltak har størst effekt, som å gjøre vaksinen enkelt tilgjengelig, få direkte anbefaling om vaksine fra fastlege eller annet helsepersonell og få økt kunnskap om influensasykdom. I de landene i Europa med høyest dekning, er influensavaksinasjon gratis for risikogruppene.
I Norge har vi hatt gratis influensavaksine to ganger de siste ti sesongene – det var i 2006/2007 og i 2009/2010 – kombinert med de samme tiltakene som vi har nå. Begge gangene var det en vesentlig økning i dekningen. Helsepersonell har per i dag tilbud om gratis vaksine fra arbeidsgiver, men har fortsatt lav vaksinasjonsdekning. Her er det altså andre tiltak som er nødvendige for å få høyere vaksinasjonsdekning.
Influensavaksinasjonsdekningen er en god del lavere enn for ti år siden. Samtidig vet vi at vaksinasjonsdekningen varierer med hvordan fjorårssesongen var. Dersom sist influensa var kraftig, øker vaksinasjonsdekningen neste sesong, og dersom influensasesongen var moderat eller lavt i omfang, vil vaksinasjonsdekningen det neste året gå ned.
Som følge av Legemiddelmeldingen er Helse- og omsorgsdepartementet i ferd med å gjennomgå dagens finansieringsordninger for vaksiner, utrede etableringen av et mer robust system for å vurdere innføring av vaksiner i offentlig regi og utrede opprettelsen av et vaksinasjonsprogram for voksne tilsvarende barnevaksinasjonsprogrammet. Samlet sett vil disse tiltakene medføre en bedre organisering av vaksinasjonstilbudet til befolkningen, og på sikt gi en høyere vaksinasjonsdekning.