Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1300 (2016-2017)
Innlevert: 15.06.2017
Sendt: 16.06.2017
Besvart: 27.06.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Det offentlige tannhelsetilbudet har gradvis blitt utvidet til å omfatte flere utsatte og sårbare grupper, herunder pasienter med alvorlig psykiatridiagnoser og rusavhengighet. Men dagens praksis som stiller krav om minst 3 mnd. i institusjon eller hjemmesykepleie, pluss egenandel gjør at svært få av disse får relevant tannhelsebehandling.
Hva vil ministeren gjøre for at de sykeste rus- og psykiatripasientene får et offentlig tannhelsetilbud?

Begrunnelse

Det er gjort unntak for at voksne pasienter med visse sykdommer, tilstander eller skader skal få stønad fra HELFO til nødvendig tannhelsebehandling. I forskriftene er de 15 tilstandene/tilfellene definert.
Punkt 14:

"sterkt nedsatt evne til egenomsorg hos personer som har varig sykdom eller varig nedsatt funksjonsevne (den sterkt nedsatte evnen til egenomsorg må ha vart i minst ett år og ha forårsaket redusert tannhelse)"

For å oppfylle krav til offentlige tannhelsetjenester under denne ordningen må pasienten ha bodd på institusjon i minst 3 mnd. eller hatt hjemmesykepleie i minimum 3 mnd. Regelverket har dermed ikke utviklet seg i tråd med helsetilbudet til psykiatri pasientene med mer bruk av ambulante tjenester, eller rusbehandling som i økende grad går over til poliklinisk behandling. Det er også en utfordring at disse mest sårbare pasientene må betale egenandel når kostnader overstiger stønadsbeløpet fra HELFO. Egenandel kan i noen tilfeller være betydelig. Det er viktig at helsetilbud utformes slik at de når de pasientgruppene de er ment for. De fleste tunge rusavhengige og psykiatripasienter har utfordrende tannhelse. Når de først er motivert for behandling og rehabilitering bør tannhelse være en viktig del av det totale tilbudet og baseres på skjønn og ikke stivbente regler. Den totale økonomiske rammen må også være realistisk.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Rus- og psykiatripasienter kan få et offentlig finansiert tannhelsetilbud på to måter; enten som tilbud fra den fylkeskommunale tannhelsetjenesten, eller som tilbud i et marked med i hovedsak privatpraktiserende tannleger og med stønad fra folketrygden. Rus- og psykiatripasientenes rettigheter etter tannhelsetjenesteloven er grundig beskrevet i Prop. L 71 (2016-2017) Endringer i helselovgivningen, kapittel 10.9.5, 10.9.6 og 10.9.8. Proposisjonen ble behandlet i Stortinget 8. juni 2017, jf. Innst. 378 L (2016-2017). Jeg gjengir nedenfor hovedinnholdet i lovproposisjonen på dette området.

Tannhelsetilbud fra fylkeskommunene

Etter tannhelsetjenesteloven § 1-3 første ledd bokstav c, har rusavhengige og psykiatripasienter som mottar helsehjelp i institusjon, herunder helseinstitusjon i spesialisthelsetjenesten, og personer som mottar kommunale helsetjenester i hjemmet i form av sykepleie, rett til nødvendig tannhelsehjelp fra fylkeskommunen. Rettigheten omfatter også personer med rusavhengighet som oppholder seg i institusjon for tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) og i kommunal institusjon med heldøgns helse- og omsorgstjenester for rusmiddelavhengige. Hvis institusjonsoppholdet eller pleie av hjemmesykepleien har vart i sammenhengende 3 måneder eller mer, skal tannhelsehjelpen gis vederlagsfritt. Dette inkluderer eventuelle utgifter til tanntekniske arbeider. Tannbehandling som har sammenheng med eller påvirker den sykdom pasienten er innlagt for eller får pleie for, skal ytes vederlagsfritt selv om institusjonsoppholdet eller pleien ikke har vart i 3 måneder.
Fylkeskommunen kan i tillegg til de lovpålagte oppgaver gi et regelmessig og oppsøkende tannhelsetilbud til andre grupper som den har vedtatt å prioritere. Enkelte fylkeskommuner har vedtatt å gi tilbud til pasienter innenfor psykisk helsevern som får poliklinisk behandling i spesialisthelsetjenesten, for eksempel på DPS.
Fra 2006 har Stortinget bevilget midler til et fylkeskommunalt tannhelsetilbud for personer med rusavhengighet som ikke oppholder seg i institusjon. Tilbudet er nærmere beskrevet i Helse- og omsorgsdepartementets Rundskriv I-2/2006 Utvidet fylkeskommunalt tannhelsetilbud i 2006. Tilbudet gis til personer som på grunn av rusmiddelproblem mottar tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b til d. Fra 2008 ble tilbudet utvidet til også å omfatte personer under legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Det er forutsatt at all tannbehandling skal gis vederlagsfritt.
I Prop. 71 L (2016-2017) foreslo regjeringen at personer med rusavhengighet, slik beskrevet i avsnittet over, gis lovfestet rett til nødvendig tannhelsehjelp. Utgangspunktet er at personer med rusavhengighet vil ha rettigheter til tannhelsehjelp mens de er under aktiv rusbehandling. Videre framgår følgende i kap. 10.9.8.4 i proposisjonen:

"Videre vil de ha rettigheter både i forkant og i etterkant av behandlingen, såfremt de da mottar (andre) helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Det forutsettes derfor at tannbehandling som er påbegynt mens vedkommende er under avrusing blir fullført selv om rusbehandlingen er avsluttet. Dette gjelder uavhengig av årsaken til at behandlingen avsluttes. De ansvarlige for tannbehandlingen må i alle tilfelle vurdere forsvarligheten ved å avslutte en påbegynt tannbehandling."

Folketrygdens stønad til dekning av utgifter til tannbehandling

Folketrygdens stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege gjelder i den utstrekning det offentlige ikke yter stønad etter annen lovgivning. Representanten viser her til forskrift til folketrygdloven § 5-6 og 5.6 a, § 1 pkt. 14 Sterkt nedsatt evne til egenomsorg hos personer som har varig sykdom eller varig nedsatt funksjonsevne. Denne stønadsordningen kan være aktuell for personer som har vært alvorlig syk/rusavhengig over lang tid, eller har alvorlig psykisk sykdom, og som ikke får tilbud fra fylkeskommunen. Folketrygdens stønad utgjør 100 pst av departementets takster. Som følge av fri prissetting i markedet, vil mange personer som fyller vilkårene for denne stønadsordningen, måtte påregne egenbetaling. Folketrygdens utbetaling av stønad til tannbehandling etter denne ordningen har økt fra 58 mill. kroner i 2013 til 197 mill. kroner i 2016. Dette har antagelig kommet mange rus- og psykiatripasienter til gode.
Etter min vurdering får de sykeste rus- og psykiatripasientene et tilfredsstillende offentlig tannhelsetilbud, uten egenbetaling. For personer med rusmiddelavhengighet blir tilbudet styrket gjennom det lovforslaget Stortinget vedtok 8. juni 2017 ved behandlingen av Prop. 71 L (2016-2017), jf. Innst. 378 L (2016-2017). Rusavhengige og psykiatripasienter som ikke dekkes av fylkeskommunens tilbud, vil kunne få stønad til tannbehandling fra folketrygden.
Psykiatripasienter som får poliklinisk behandling i spesialisthelsetjenesten, for eksempel på DPS, og som ikke mottar kommunale helsetjenester i hjemmet i form av sykepleie, er en gruppe som er aktuell å vurdere for offentlig tannhelsetilbud. Som beskrevet i Prop. 71 L har enkelte fylkeskommuner vedtatt å gi disse et fylkeskommunalt tannhelsetilbud. Det oppnevnte utvalget for prioriteringer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene skal også vurdere prioriteringer på tannhelsefeltet. Dette vil måtte omfatte hvilke grupper som bør prioriteres i det offentlig tannhelsetilbud.