Skriftlig spørsmål fra Rigmor Aasrud (A) til kulturministeren

Dokument nr. 15:1306 (2016-2017)
Innlevert: 16.06.2017
Sendt: 19.06.2017
Besvart: 26.06.2017 av kulturminister Linda Hofstad Helleland

Rigmor Aasrud (A)

Spørsmål

Rigmor Aasrud (A): Hvordan vil statsråden møte de utfordringene som museene i innlandsfylkene har når det gjelder klimautfordringer for gamle trehus?

Begrunnelse

Klimaendringene truer innlandsmuseenes samlinger av eldre trehus. Tørre somre og kalde vintre erstattes av et våtere og varmere kystklima. Gamle tømmerhus tåler ikke klimaendringene og behov for vedlikehold øker betraktelig. Oppland og Hedmark har ansvar for 1219 av 4942 av de antikvariske bygningene i Norge. Det vil si at 25 % av bygningene finnes i dette området, mens bevilgningene fra staten utgjør 9 %. I tillegg finnes det mange hus i privat eie som er vernet, og som også har de samme utfordringene. Enkelte museer som Ryfylke og Sør Trøndelag har fått ekstrabevilgninger til bygningsvern. Anslagene for å kunne ta vare på trehusene i våre museer i Hedmark og Oppland, er at det koster om lag kr 750 000 pr hus.

Linda Hofstad Helleland (H)

Svar

Linda Hofstad Helleland: Bygningsvern har alltid vært blant de største utfordringene i museumssektoren. Selv fra tiden før klimaproblematikken for alvor ble satt på dagsordenen, signaliserte sektoren at rundt halvparten av de nær 5000 bygningene på norske museer har behov for større eller mindre tiltak for å kunne bevares. Behovene varierer betydelig fra bygning til bygning, men alt i alt er det tale om betydelige kostnader.

Museene har et klart ansvar – innenfor det ordinære driftsbudsjettet – for å ivareta samlingene, herunder kulturhistoriske bygninger. Og vi kan uten videre slå fast at museene gjør en betydelig innsats for å skjøtte denne delen av kulturarven. Mange museer har også styrket sin kompetanse på feltet. Flere museer framstår som kompetansemiljøer innenfor bygningsvern i sine respektive regioner, eksempelvis Lillehammer museum.

Økt statlig tilskudd til en rekke museer de siste femten årene har hatt bygningsvern som del av begrunnelsen. Og når det i 2015 og 2016 ble aktuelt å iverksette særskilte sysselsettingstiltak i Rogaland og Hordaland, fordelte Kulturdepartementet tiltaksmidler til museene i disse fylkene nettopp med utgangspunkt i antall kulturhistoriske bygninger som de respektive museene hadde ansvar for.

Fra innlandsfylkene kan nevnes at i forbindelse med markeringen av 100 årsminnet for Bjørnstjerne Bjørnsons død i 2010, ble gårdsanlegget Aulestad i Gausdal rehabilitert med et statlig tilskudd på 50 mill. kroner.

Men det hjelper ikke med bevilgninger til konkrete vedlikeholdstiltak alene – man må også ha et godt kunnskapsgrunnlag, tilgang til spesialutdannet arbeidskraft og til riktig type materialer for å kunne restaurere og vedlikeholde kulturhistoriske bygninger på en riktig måte.

Kulturdepartementet bidrar derfor også ved å gi tilskudd til utdanning av tradisjonshåndverkere ved NTNU, driften av Håndverksinstituttet på Maihaugen og Spillum Sag ved Museet Midt i Namsos.

Gjennom Kulturrådet har staten også bidratt til den helt ferske rapporten Varmare, våtare, villare som ble lagt fram denne våren, utarbeidet på oppdrag fra de nasjonale museumsnettverkene Byggnettverket og Handverksnett. Denne rapporten viser at klimaendringene som helt klart gjør seg gjeldende, i form av høyere temperaturer og økt luftfuktighet i innlandet, også gir utfordringer i andre deler av landet, eksempelvis i form av mer nedbør, sterkere vind og hyppigere stormflo. Disse klimaendringene forsterker grunnleggende problemer, og bygningsvern er dermed en utfordring som gjør seg gjeldende i økende grad, ikke bare i innlandet, men i hele Norge.

Jeg er glad for at stortingsrepresentant Aasrud tar opp dette temaet særskilt, og jeg kan forsikre om at Kulturdepartementet har disse utfordringene i minnet ved vurderingen av museenes budsjettsøknader.