Skriftlig spørsmål fra Iselin Nybø (V) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1308 (2016-2017)
Innlevert: 16.06.2017
Sendt: 19.06.2017
Besvart: 29.06.2017 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Iselin Nybø (V)

Spørsmål

Iselin Nybø (V): Vil statsråden ta initiativ til å sikre at barn med norsk tegnspråk som morsmål, omfattes av ordningen for tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder?

Begrunnelse

Tilskuddet til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder, jf. F-2011-1, har blant annet til hensikt å bidra til en bedre skolestart for barn som ikke har norsk som morsmål og på sikt øke barnas deltakelse på alle samfunnets arenaer. Det oppgis også som mål å stimulere kommunene til å rekruttere flere minoritetsspråklige barn til barnehagen.

Norsk tegnspråk er et minoritetsspråk med offisiell status som fullverdig språk i Norge, jf. St.meld. nr. 35 (2007-2008) og Innst. S. nr. 184 (2008-2009). Mange hørende barn av døve foreldre har norsk tegnspråk som morsmål. Denne gruppen har ofte behov for språkstimulerende tiltak, ettersom norsk tegnspråk har en egen grammatikk og syntaks som skiller seg fra talt norsk. Barna er funksjonsfriske og har ikke særlige behov utover dette, eller på noen måte nedsatt funksjonsevne. Dette stiller dem på linje med andre barn av minoritetsspråklige foreldre som altså er vokst opp med et annet morsmål enn norsk.

Undertegnede er kjent med at det i norske kommuner gjøres forskjell på barn med norsk tegnspråk som morsmål og barn med andre minoritetsspråk som morsmål, og at det i enkelte kommuner er laget egne tildelingskriterier som krever at barn har «innvandrerbakgrunn» for å kunne få nytte av tilskuddet. Det finnes også eksempler på at barnehager får tildelt tilskudd på bakgrunn av hørende barn med polsk tegnspråk som morsmål, men altså ikke for hørende barn med norsk tegnspråk som morsmål.

Etter undertegnedes oppfatning skal norsk språkpolitikk og ikke-diskrimineringspolitikk legge til grunn at norsk tegnspråk skal reelt anerkjennes som minoritetsspråk. I dette ligger det at språket må behandles på linje med andre minoritetsspråk, også når det gjelder offentlige språklige støttetiltak, men mindre det foreligger eksplisitte begrunnelser for en særbehandling. Undertegnende kan ikke se at eventuelle unntak er godt begrunnet i dette tilfellet, og ber statsråden om å ta initiativ til å sikre at barn med norsk tegnspråk som morsmål tas inn under ordningen.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Barn under opplæringspliktig alder som har tegnspråk som førstespråk, eller som etter en sakkyndig vurdering har behov for tegnspråkopplæring, har rett til slik opplæring. Dette følger av barnehageloven § 19 h. Retten gjelder uavhengig av om barnet går i barnehage. Bestemmelsen kom inn i barnehageloven i 2016 og ga barn under opplæringspliktig alder en sterkere rett til tegnspråkopplæring enn det som fulgte av den tidligere reguleringen i opplæringsloven § 2-6.

Det er kommunene som skal oppfylle retten til tegnspråkopplæring for barn under opplæringspliktig alder. Tilbudet om tegnspråkopplæring skal så langt som mulig utformes i samarbeid med barnet og barnets foreldre, og det skal legges stor vekt på deres syn. Det er et kommunalt ansvar å sikre at barn får et tilrettelagt og fullverdig barnehagetilbud.

Tilskuddsordningen for å styrke den norskspråklige utviklingen til minoritetsspråklige barn i barnehage er i hovedsak ment å treffe barn med en annen språkbakgrunn enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk. I Meld. St. 19 (2015-2016) Tid for lek og læring. Bedre innhold i barnehagen, foreslo regjeringen å legge om tilskuddet for norskspråklig utvikling til minoritetsspråklige barn i førskolealder, slik at tilskuddet gis kun til kommuner med høy andel minoritetsspråklige barn. Regjeringen foreslo videre at tilskuddet kun skulle benyttes til tiltak direkte knyttet til barna i barnehagen. Endrede retningslinjer trådte i kraft 1. januar 2017.

Etter endret tilskuddsordning fra 2017 må kommunene oppfylle følgende to kriterier for å være berettiget tilskudd: (i) andel minoritetsspråklige barn i barnehage må være minst 10 prosent og (ii) antall minoritetsspråklige barn i barnehage må være minimum 50. Kommunene som oppfyller vilkårene kan velge å gi deler av tilskuddet til barnehager med døve eller sterkt hørselshemmede barn, forutsatt at barnehagen har ansatt en tospråklig assistent som behersker tegnspråk. Det skal her ikke gjøres forskjell på barn med norsk tegnspråk som morsmål og barn med andre tegnspråk-morsmål enn norsk.

Jeg vil avslutningsvis takke stortingsrepresentanten Nybø for engasjementet rundt dette viktige temaet. Norsk tegnspråk er et språk med verdi i seg selv og en del av norsk kulturarv. Dette synligjøres også i den nye rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver.