Lise Christoffersen (A): Spørsmålet gjelder om noe kan gjøres for å hindre at personer faller mellom to stoler fordi de omfattes av motstridende krav i ulike regelverk. Regler om dagpenger krever at man er villig til å flytte. Familiegjenforente kan ikke flytte fra familien.
Finnes det unntaksbestemmelser i noen av disse regelverkene som gjør at også familiegjenforente kan motta dagpenger som de har tjent opp rettigheter til, hvis ikke, vil statsråden ta initiativ til å endre regelverket?
Begrunnelse
Undertegnede har mottatt en henvendelse fra en utenlandsk statsborger som har havnet i skvis mellom to regelverk. Folketrygdloven krever at han for å motta dagpenger, må være villig til å flytte for å skaffe seg arbeid. Utlendingsloven krever at han må bo sammen med sin ektefelle for å beholde oppholdstillatelsen i Norge. Vedkommende har opphold på grunnlag av familiegjenforening og bor her med ektefelle og tre barn. Han har hatt arbeid fra 2010 til 2015, da han måtte reise til USA for å ta seg av en syk mor. Han returnerte i juni 2016 og hadde midlertidig arbeid til oktober 2016. Han søkte dagpenger, men fikk avslag fordi han ikke kunne forplikte seg til å ta arbeid hvor som helst i landet. Det ble heller ikke sagt noe om i hvilken grad utlendingsmyndighetene kan godta at han eventuelt får status som ukependler, dersom det skulle finnes egnet arbeid et annet sted. Det er forståelig at slike motstridende krav i lovverket oppfattes som urimelige.