Skriftlig spørsmål fra Marit Arnstad (Sp) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1322 (2016-2017)
Innlevert: 19.06.2017
Sendt: 20.06.2017
Besvart: 27.06.2017 av klima- og miljøminister Vidar Helgesen

Marit Arnstad (Sp)

Spørsmål

Marit Arnstad (Sp): Regjeringen har i forlengelse av stortingsvedtak nylig endret rovviltforskriften.
Hva er grunnen til at regjeringen i kommentarene til denne ikke inkluderer jaktinteresser i distriktspolitiske hensyn (nml. 18 c) slik Stortinget har gjort i Innst. 257 L (2016–2017), og hvorfor legges det i de samme kommentarenene inn en vesentlighetsterskel knyttet til skade på eiendom som ikke finnes i selve rovviltforskriften og naturmangfoldsloven?

Begrunnelse

I kommentarene til den reviderte rovviltforskriften, i omtalen som knytter an til kapittel 1, § 1, fjerde avsnitt, omtales Stortingets vedtak og merknader slik:

«Samtidig er det slik at rovvilt volder skade på næringsutøvelse, primært bufe- og tamreinnæring, samt på andre samfunnsinteresser. For blant annet å forhindre skade på bufe eller tamrein eller skade på person eller vesentlig skade på eiendom kan rovvilt felles med hjemmel i unntaksbestemmelsene i naturmangfoldloven, herunder loven § 18 første ledd b) og c). Stortinget har dessuten ved behandlingen av rovviltmeldingen lagt vekt på at det skal være mulig med levedyktige næringsvirksomheter i landbruket, herunder næringsdrift basert på utmarksbeiting både for bufe og tamrein. Dessuten skal det tas hensyn til bosetting og livskvalitet i områder med rovvilt.»



At det i annen setning sies «vesentlig skade på eiendom» lanserer en terskel for når man skal kunne felle rovvilt som ikke finnes i naturmangfoldslovens § 18, første ledd b eller i selve rovviltforskriften. Når det gjelder spørsmålet om hva som regnes som distriktspolitiske hensyn i avsnittet over, sier flertallet i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget følgende i Innst. 257 L (2016–2017):

«Flertallet mener at negativ påvirkning på bl.a. beitenæring, annen næringsvirksomhet, jakt, lokalbefolkningens trygghet og psykososiale forhold av generell karakter, må anses som faktorer som kan oppfylle vilkåret om distriktspolitiske hensyn.»

At jaktinteresser ikke inkluderes i hva som regnes som distriktspolitiske hensyn i den reviderte rovviltforskriften, er derfor overraskende. I tredje og fjerde setning vises det kun til at hva Stortinget har sagt i samband med rovviltmeldingen, ikke hva Stortinget har uttrykt spesielt i samband med Innst. 257 L (2016–2017).

Vidar Helgesen (H)

Svar

Vidar Helgesen: Innledningsvis vil jeg opplyse om følgende: Tekstavsnittet fra kommentarene til rovviltforskriften som representanten viser til, er ikke tekst som departementet har lagt inn nå. Dette er tekst som har ligget inne fra før av, men som departementet har oppdatert gjennom å endre henvisningene til viltloven til henvisninger til nye, korresponderende bestemmelser i naturmangfoldloven. "Vesentlighetsterskelen" som representanten tar opp er således ikke et element som departementet har føyet til nå. Dette er tekst som lå inne fra tidligere.

Rovviltforskriften har sitt grunnlag i de føringer som ble lagt for en ny rovviltpolitikk gjennom Stortingets behandling av St.meld. nr. 15 (2003-2004) (den såkalte rovviltmeldingen), jf. Innst.S.nr.174 (2003-2004). I kommentarene til rovviltforskriften heter det bl.a. om dette: "Samtidig er det slik at rovvilt volder skade på næringsutøvelse, primært bufe- og tamreinnæring, samt på andre samfunnsinteresser. For blant annet å forhindre skade på bufe eller tamrein eller skade på person eller vesentlig skade på eiendom kan rovvilt felles med hjemmel i unntaksbestemmelsene i naturmangfoldloven, herunder loven § 18 første ledd b) og c). Stortinget har dessuten ved behandlingen av rovviltmeldingen lagt vekt på at det skal være mulig med levedyktige næringsvirksomheter i landbruket, herunder næringsdrift basert på utmarksbeiting både for bufe og tamrein. Dessuten skal det tas hensyn til bosetting og livskvalitet i områder med rovvilt".

Formuleringene som representanten viser til om Stortingets vektlegging av distriktspolitiske hensyn, er etter min vurdering en nøytral gjengivelse av Stortingets føringer da Stortinget behandlet rovviltmeldingen i 2004. Stortinget har senere uttalt seg en rekke ganger om rovviltforvaltningen. I kommentarene til rovviltforskriften har departementet listet opp de mest aktuelle dokumentene. Opplistingen omfatter også Innst. 257 L (2016-2017), som er det dokumentet der Stortinget gir føringene om distriktspolitiske hensyn.

Representanten er videre spørrende til at ordet "vesentlig" er med i følgende setning: "For blant annet å forhindre skade på bufe eller tamrein eller skade på person eller vesentlig skade på eiendom kan rovvilt felles" osv. Det vises til at begrepet ikke finnes i naturmangfoldloven eller i selve rovviltforskriften

Det er riktig at naturmangfoldloven § 18 ikke bruker begrepet "vesentlig skade". I rovviltforskriften finnes begrepet i § 12 og § 13 siste ledd, mens formuleringene som gjelder skade er annerledes i andre bestemmelser i forskriften. Rovviltforskriften og naturmangfoldloven må imidlertid uansett tolkes på bakgrunn av Bernkonvensjonen. Etter artikkel 9 nr. 1 andre strekpunkt er det et vilkår for felling at det skjer for å avverge "alvorlig skade" på avling, husdyr etc. Dermed er ikke et hvilket som helst skadepotensial tilstrekkelig for å gi adgang til felling.

Det kan selvsagt diskuteres hvilke begreper som bør brukes i omtalen av dette. At både loven og forskriften må forstås slik at det gjelder et visst minstekrav til skadens alvorlighetsgrad og omfang for at felling kan skje, må imidlertid anses som sikker rett.