Hans Fredrik Grøvan (KrF): Hva vil statsråden gjøre for å unngå at det særlige kravet om realkompetansevurdering av voksne søkere til friskolene fratar disse elevene muligheten for en best mulig opplæring?
Begrunnelse
Friskolen § 3-1 sier at "Heimfylket skal vurdere realkompetansen til ein vaksen søkjar før han eller ho kantakast inn som elev ved ein vidaregåande skole." Dette er ikke et tilbud til elevene for at de skal kunne slippe å ta fag som de mener de kan allerede, men et krav som skal sikre at friskolene ikke gir elevene mer undervisning enn høyst nødvendig for å komme seg gjennom videregående opplæring. Dette kravet har mange negative konsekvenser for elevene.
Mange voksne innvandrere har praktisk erfaring og får en realkompetanse som sier at de kan begynne i vg2 i programfagene, f.eks. på utdanningsprogrammet helse- og oppvekstfag. Men norsken deres er ofte dårlig, slik at der må de begynne i vgl. Det betyr at de må bruke et år på åta fellesfag(norsk og evt. flere) i vgl. Det sier seg selv at et så dårlig norskgrunnlag også vil skape problemer for dem i teoridelen av programfagene. Både for eleven og for seinere arbeidsgivere vil det derfor være en fordel om de også kan ta programfagene i vgl, ikke minst for utvikling av fagterminologien. Det har imidlertid ikke friskolen lov til å gi dem, siden de er vurdert til å ha denne kompetansen. Dermed må disse elevene - ifølge regelverket for friskoler - ut av klassen i programfagene, i stedet for å være der og få både det sosiale og det faglige som vil være en fordel både for deres yrkesutøvelse og for integrering i samfunnet generelt. Fylkeskommunale skoler har ikke krav om realkompetansevurdering og kan ta elevene inn i akkurat de fagene de vil.
Generelt viser erfaringen at en slik realkompetansevurdering gjort av konsulenter før skoleinntak, ofte ikke samsvarer med virkeligheten. I løpet av de første par ukene på skolen blir det ofte klart at elevene ikke har den kompetansen som de har fått godkjent. Men skolen har ingen mulighet til å gjøre noe med det, de har ikke lov til åla elever ta fag de har fått godkjent kompetanse i.
Også i andre sammenhenger slår den den pålagte realkompetansevurderingen negativt ut. Elever som har fullført vg3, men ikke bestått i alle fag, har brukt opp retten sin til videregående opplæring, men kan etter realkompetansevurdering tas inn på de fagene de ikke har bestått. Selv om eleven strøk i faget i juni og vil begynne på nytt i august, må vurdering foretas. Ofte vil denne vurderingen ikke bli foretatt før langt utpå høsten, og skolen har ikke lov til åta inn eleven i mellomtiden. Dette fører til at eleven mister verdifull undervisning.
Realkompetansevurdering av alle voksne elever og alle elever uten rett til opplæring er ofte hinder for at skolen kan gi elevene den undervisning som vil være best for dem. En mye bedre løsning vil være at skolen foretar en vurdering i løpet av de første ukene. I hvert fall bør elever som ikke har vært i norsk videregående opplæring før og som må begynne i vgl. i noen fag, få lov til åta alle fagene der.