Skriftlig spørsmål fra Hans Fredrik Grøvan (KrF) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1342 (2016-2017)
Innlevert: 21.06.2017
Sendt: 21.06.2017
Besvart: 29.06.2017 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Hans Fredrik Grøvan (KrF)

Spørsmål

Hans Fredrik Grøvan (KrF): Hva vil statsråden gjøre for å unngå at det særlige kravet om realkompetansevurdering av voksne søkere til friskolene fratar disse elevene muligheten for en best mulig opplæring?

Begrunnelse

Friskolen § 3-1 sier at "Heimfylket skal vurdere realkompetansen til ein vaksen søkjar før han eller ho kantakast inn som elev ved ein vidaregåande skole." Dette er ikke et tilbud til elevene for at de skal kunne slippe å ta fag som de mener de kan allerede, men et krav som skal sikre at friskolene ikke gir elevene mer undervisning enn høyst nødvendig for å komme seg gjennom videregående opplæring. Dette kravet har mange negative konsekvenser for elevene.
Mange voksne innvandrere har praktisk erfaring og får en realkompetanse som sier at de kan begynne i vg2 i programfagene, f.eks. på utdanningsprogrammet helse- og oppvekstfag. Men norsken deres er ofte dårlig, slik at der må de begynne i vgl. Det betyr at de må bruke et år på åta fellesfag(norsk og evt. flere) i vgl. Det sier seg selv at et så dårlig norskgrunnlag også vil skape problemer for dem i teoridelen av programfagene. Både for eleven og for seinere arbeidsgivere vil det derfor være en fordel om de også kan ta programfagene i vgl, ikke minst for utvikling av fagterminologien. Det har imidlertid ikke friskolen lov til å gi dem, siden de er vurdert til å ha denne kompetansen. Dermed må disse elevene - ifølge regelverket for friskoler - ut av klassen i programfagene, i stedet for å være der og få både det sosiale og det faglige som vil være en fordel både for deres yrkesutøvelse og for integrering i samfunnet generelt. Fylkeskommunale skoler har ikke krav om realkompetansevurdering og kan ta elevene inn i akkurat de fagene de vil.
Generelt viser erfaringen at en slik realkompetansevurdering gjort av konsulenter før skoleinntak, ofte ikke samsvarer med virkeligheten. I løpet av de første par ukene på skolen blir det ofte klart at elevene ikke har den kompetansen som de har fått godkjent. Men skolen har ingen mulighet til å gjøre noe med det, de har ikke lov til åla elever ta fag de har fått godkjent kompetanse i.
Også i andre sammenhenger slår den den pålagte realkompetansevurderingen negativt ut. Elever som har fullført vg3, men ikke bestått i alle fag, har brukt opp retten sin til videregående opplæring, men kan etter realkompetansevurdering tas inn på de fagene de ikke har bestått. Selv om eleven strøk i faget i juni og vil begynne på nytt i august, må vurdering foretas. Ofte vil denne vurderingen ikke bli foretatt før langt utpå høsten, og skolen har ikke lov til åta inn eleven i mellomtiden. Dette fører til at eleven mister verdifull undervisning.
Realkompetansevurdering av alle voksne elever og alle elever uten rett til opplæring er ofte hinder for at skolen kan gi elevene den undervisning som vil være best for dem. En mye bedre løsning vil være at skolen foretar en vurdering i løpet av de første ukene. I hvert fall bør elever som ikke har vært i norsk videregående opplæring før og som må begynne i vgl. i noen fag, få lov til åta alle fagene der.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Frittstående skoler som mottar statstilskudd etter friskoleloven skal være et alternativ til offentlige videregående skoler. Slike skoler kan ta inn voksne søkere med rett til videregående opplæring, men det er et krav om at voksne skal realkompetansevurderes før inntak. Voksne kan tas inn til opplæring i det eller de fagene vedkommende ikke har fra før.
Hensikten med realkompetansevurderingen er at den voksne ikke skal måtte ta mer opplæring enn det vedkommende har behov for.
Det er hjemfylket som skal vurdere den voksnes realkompetanse. Dette følger av friskoleloven § 3-1 andre ledd. Begrunnelsen for at fylkeskommunen skal ha ansvaret for realkompetansevurderingen er todelt. For det første er det fylkeskommunen som har den samlede erfaringen og kompetansen med realkompetansevurdering av alle voksne, ikke bare for dem som søker seg til friskoler. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet nasjonale retningslinjer for realkompetansevurdering. Retningslinjene gjelder uavhengig av om den voksne ønsker et fylkeskommunalt opplæringstilbud eller å være elev ved en friskole. For det andre vil friskolene kunne ha økonomisk interesse av å realkompetansevurdere de voksne så lite som mulig fordi en deltidselev utløser forholdsvis mindre statstilskudd til skolen enn en heltidselev.
Inntak av voksne søkere skal etter friskoleloven prioriteres etter ungdom med rett til videregående opplæring. En voksen som får tilbud om opplæring i en friskole, har elevstatus med samme rettigheter og plikter som ungdom med rett til videregående opplæring, dvs. ikke etter voksenretten i opplæringsloven kapittel 4A. Dette kan gjøre opplæringen ved en friskole noe mindre fleksibelt for voksne søkere som bare trenger deler av opplæringen. Samtidig vil en voksen elev ved en friskole kunne ha rett til spesialundervisning dersom kravene til dette er oppfylt, noe man ikke har etter voksenretten.
Frittstående videregående skoler kan som hovedregel ikke ta inn voksne søkere uten rett til videregående opplæring. Et unntak fra dette gjelder friskoler som er godkjent for å drive særlig tilrettelagt opplæring for funksjonshemmede elever, samt enkelte navngitte friskoler etter forskrift til friskoleloven § 11-3.
Jeg er kjent med at enkelte friskoler opplever at kravet om realkompetansevurdering kan være utfordrende, blant annet fordi det kan ta tid å få gjennomført slike vurderinger. Noen av disse utfordringene blir avhjulpet gjennom lovendringen som gir utvidet ungdomsrett. Denne lovendringen trer i kraft 1. august i år og gjelder også for friskoler. Lovendringen innebærer at flere i aldersgruppen 19-24 år som i dag må realkompetansevurderes ved inntak til friskoler, heretter kan tas inn som ungdom når de søker på en friskole. Da skal de ikke realkompetansevurderes. Jeg vil i tillegg se nærmere på om det er mulig å gjøre noen grep for å forenkle inntaket og samtidig beholde en terskel for hvilke søkere som tas inn og hva slags opplæring friskolene mottar tilskudd for.