Skriftlig spørsmål fra Ingvild Kjerkol (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1370 (2016-2017)
Innlevert: 26.06.2017
Sendt: 26.06.2017
Besvart: 29.06.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ingvild Kjerkol (A)

Spørsmål

Ingvild Kjerkol (A): Kan statsråden fremlegge en oversikt over aktører og klinikker som tilbyr tidlig ultralyd sortert på geografisk plassering og type autorisasjon/helsepersonellgruppe og et anslag på omfanget av denne type undersøkelser?

Begrunnelse

I Bioteknologirådets evaluering av bioteknologiloven gjennomført i 2015 ble det utført et estimat for å anslå omfanget av antall ultralydundersøkelser som utføres tidlig i svangerskapet på gravide som kommer til ultralydundersøkelse i uke 17–19 ved Universitetssykehusene med fostermedisinsk avdeling. Over en periode på ca. 3 uker høsten 2014 var til sammen 165 kvinner til rutine ultralyd ved Fødeavdelingen ved Oslo Universitetssykehus – Rikshospitalet hvorav 130 hadde vært til en eller flere ultralydundersøkelser tidligere i svangerskapet (79 %). Av disse ble 98 undersøkelser sannsynligvis utført i svangerskapsuke 11 uker + 0 dager til 13 uker + 6 dager. Undersøkelsen regnes som fosterdiagnostikk (bl.a. pga. måling av nakkeoppklaring).

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Begrepet "tidlig ultralyd" sier noe om når i svangerskapet ultralydundersøkelsen blir utført, men ikke noe om innholdet i undersøkelsen. Lovgivningen setter som kjent et viktig skille mellom ultralydundersøkelser som foretas for å avdekke avvik hos fosteret (fosterdiagnostikk) og ultralydundersøkelser i den alminnelige svangerskapsomsorgen. Bioteknologiloven stiller blant annet krav om at undersøkelsesmetoder for fosterdiagnostikk skal godkjennes og at virksomheter som utfører fosterdiagnostikk skal være godkjent av departementet. Denne myndigheten er delegert Helsedirektoratet.
Vilkårene for å få fosterdiagnostikk er ikke lovregulert, men følger av retningslinjer (Rundskriv IS-23/2004).
Ultralydundersøkelser i den alminnelige svangerskapsomsorgen anses derimot ikke som fosterdiagnostikk. Formålet med ultralydundersøkelser i den alminnelige svangerskapsomsorgen er ikke å avdekke avvik hos fosteret, men å undersøke om svangerskapet og fødselen utvikler seg på naturlig måte. Slike undersøkelser omfattes ikke av kravene i bioteknologiloven med unntak av at fosterets kjønn ikke skal oppgis før 12. svangerskapsuke. De fleste ultralydundersøkelsene i den alminnelige svangerskapsomsorgen foretas i uke 17-19, men noen undersøkelser foretas også tidligere på medisinsk indikasjon for å avklare en klinisk situasjon i svangerskapet.
Departementet har ikke oversikt over klinikker eller privatpraktiserende gynekologer som tilbyr ultralydundersøkelser, men mange privatpraktiserende gynekologer har ultralydapparat. Vi har heller ikke informasjon om det faktiske innholdet i de ulike ultralydundersøkelsene som foretas tidlig i svangerskapet. At mange gynekologer har ultralydapparat betyr ikke at det gjøres måling av nakkeoppklaring eller andre fosterdiagnostiske ultralydundersøkelser i strid med bestemmelsene i bioteknologiloven.
Jeg har merket meg undersøkelsen fra 2014 som representanten Kjerkol viser til. Denne er omtalt i Helsedirektoratets evalueringsrapport fra 2015 s. 95-96 og det fremgår at undersøkelsen er beheftet med usikkerhet. Dette skyldes blant annet at populasjonen som er forespurt er liten, Rikshospitalet antas å ha en eldre populasjon og flere risikosvangerskap enn i Oslo for øvrig, og innholdet i hver undersøkelse er ikke kjent.
Avslutningsvis vil jeg vise til regjeringens politiske plattform hvor det blant annet. fremgår at regjeringen ikke vil innføre et "offentlig tilbud om tidlig ultralyd eller et tilbud om NIPD-blodprøve for alle gravide, jf. samarbeidsavtalen". Dette står fast. Dagens vilkår setter nødvendige grenser for fosterdiagnostikk og bør videreføres. Hensynet til å sørge for et samfunn hvor det er en plass for alle veier tungt.