Skriftlig spørsmål fra Truls Wickholm (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1398 (2016-2017)
Innlevert: 30.06.2017
Sendt: 30.06.2017
Besvart: 24.07.2017 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Truls Wickholm (A)

Spørsmål

Truls Wickholm (A): Hvor mange pensjonister har fått reallønnsnedgang i perioden 2014-2017?

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Innledningsvis vil jeg understreke at regulering av pensjoner mv. skjer i henhold til regler fastsatt i lov og forskrift. Reglene ble vedtatt av et bredt flertall på Stortinget i 2009, og ble innført 1. januar 2011 som en viktig del av pensjonsreformen.

Pensjonsreformens formål er å styrke pensjonssystemets bærekraft. Reguleringen av alderspensjoner er et av hovedelementene i reformen, og er godt begrunnet med at pensjonistenes inntektsutvikling skal stå i forhold til de yrkesaktives inntektsutvikling i både oppgangs- og nedgangstider. I perioder med svak lønnsvekst, som vi har hatt de siste tre årene, vil derfor også pensjonistene få svakere inntektsutvikling. I enkelte år kan dette også gi negativ realinntektsutvikling.

Som følge av pensjonsreformen vil yrkesaktive i fremtiden måtte stå lenger i jobb for tilsvarende ytelser som dagens pensjonister. I et generasjonsperspektiv bidrar reformen til rettferdig byrdefordeling mellom generasjoner. Dette betyr at belastningen på de yrkesaktive ikke blir for stor, ikke minst når det etter hvert blir mange flere pensjonister. Det vil være helt feil, og kan svekke oppslutningen om pensjonsreformen, dersom vi skal øke byrdene på de yrkesaktive i perioder med svak lønnsvekst.

Som følge av gjeldende regler for regulering har alderpensjon (høyere enn minstepensjon) under utbetaling økt med 1,16 prosent fra 1. mai 2015, med 2,01 prosent fra 1. mai 2016 og med 0,38 prosent fra 1. mai 2017. Minste pensjonsnivå har i disse årene økt med henholdsvis med 1,42 prosent fra 1. mai 2015, med 2,28 prosent fra 1. mai 2016 og med 0,55 prosent fra 1. mai 2017.

Gjeldende regler for regulering av alderspensjon under utbetaling har medført en årlig regulering lavere enn prisvekst i 2015 og 2016, og det ligger an til at dette også vil gjelde for 2017. Realveksten i alderspensjon blir i tillegg påvirket av andre faktorer, blant annet økt opptjening, endret uttaksgrad, endret sivilstand og virkninger av regelendringer. I tillegg blir pensjonistenes kjøpekraft også påvirket av endringer i skattereglene.

Økt grunnpensjon for gifte og samboende og økt minstepensjon for enslige fra 1. september 2016 førte til at enslige med pensjon over minste pensjonsnivå er den eneste gruppen med pensjonister som kan få hatt negativ realvekst i pensjonene i alle årene i perioden 2014–2017. Arbeids- og velferdsdirektoratet opplyser at det i mars 2017 var om lag 317 000 enslige alderspensjonister med pensjon utover minstepensjonen. Direktoratet har videre anslått hvor mange i denne gruppen som ikke har hatt andre endringer i pensjon enn det som følger av reglene for regulering i hele perioden, og opplyser om at det er om lag 161 000 personer som vil ha negativ realvekst i pensjonen før skatt for hvert år i perioden 2014–2017.

Pensjonistene har imidlertid fått betydelig skattelette over samme periode, noe som trekker i retning av økt kjøpekraft. Samlet skattelette i perioden 2014 til 2016 var på om lag 2,5 milliarder kroner for alderspensjonistene. Dette utgjør i gjennomsnitt rundt 2 800 kroner pr pensjonist. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett foreslo regjeringen å øke minstefradraget for alderspensjonister, noe som gir en skattelette på 840 millioner i 2017.