Skriftlig spørsmål fra Heikki Eidsvoll Holmås (SV) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1402 (2016-2017)
Innlevert: 30.06.2017
Sendt: 30.06.2017
Besvart: 06.07.2017 av klima- og miljøminister Vidar Helgesen

Heikki Eidsvoll Holmås (SV)

Spørsmål

Heikki Eidsvoll Holmås (SV): Hvordan vurderer statsråden konklusjonene i kunnskapsinnhentingen «Ferdselsrelaterte forstyrrelser på fugl i Jærstrendene landskapsvernområde» ferdigstilt av Norsk institutt for naturforskning og hvordan vil han følge opp kunnskapsinnhentingen?

Begrunnelse

Jærkysten er et av Norges aller viktigste trekk- og overvintringsområder for sjø- og vadefugl, og et område som omfatter Jærstrendene er også et av Norges mest besøkte verneområder. Forvaltningen er derfor krevende. Verneverdiene, og spesielt det unike fuglelivet, skal ivaretas samtidig som ulike brukergrupper skal kunne benytte dette flotte området til rekreasjon og naturopplevelse. Med de vind- og bølgeforholdene som er på Jærstrendene, er dette blant annet et viktig område for bølgesurfere. Verneforskriftene er utformet slik at surferne kan benytte området, men med tidsbegrensinger.
Daværende statsråd Erik Solheim tok i 2011 initiativ til en faggjennomgang av saken. I forbindelse med forslaget til statsbudsjett for 2013 ble Stortinget orientert om gjennomgangen. Der sto det at:

«Gjennomgangen viser at restriksjonane i verneområda i all hovudsak er godt grunngitte, men at det kan vere behov for å innhente ytterlegare kunnskap knytt til visse område og ferdselsformer for å kunne vurdere restriksjonsnivået nærare. Slik kunnskapsinnhenting vil kunne dreie seg om både litteraturstudiar og feltstudiar. Feltstudiar bør normalt gå over fleire sesongar. Det er allereie sett i verk og ferdigstilt ein litteraturstudie knytt til fuglefredingsområda på Jærstrendene og Lista som bl.a. kartlegg kunnskap om vassport og påverknad på sjøfugl.
Departementet vil òg vurdere å sjå på tiltak forbetre skilting som gjer tydeleg og grunngir dei aktuelle ferdselsforboda i verneområda, og som kan rettleie utøvarar av friluftsliv.»

I 2016 vart kunnskapsinnhentingen «Ferdselsrelaterte forstyrrelser på fugl i Jærstrendene landskapsvernområde» ferdigstilt av Norsk institutt for naturforskning.

Vidar Helgesen (H)

Svar

Vidar Helgesen: Verneområdene langs Jærstrendene har naturverdier av nasjonal og internasjonal verdi samtidig som de er svært viktige rekreasjonsområder for inntil 300 000 mennesker. I tillegg er det også store kulturminneverdier innenfor disse verneområdene. Bruken av områdene til en rekke former for friluftsliv pågår hele året. Kombinasjonen av store og sårbare naturverdier og en intensiv bruk skaper utfordringer for forvaltningen av verneområdene og verneverdiene. Ferdsel i verneområder som bl.a. vannsportsaktiviteter, ble omtalt i Meld. St. 18 (2015-2016), Friluftsliv, Natur som kilde til helse og livskvalitet. I rapporten fra Norsk institutt for naturforskning (NINA), som ble lagt fram oktober 2016, har en vurdert både ferdsels og andre friluftsaktiviteters mulige forstyrrende effekt på fugleliv.
Forvaltningen av verneområdene skal være kunnskapsbasert og målet er å forvalte verneverdiene slik at de opprettholdes og ivaretas i samsvar med verneformålet. Den aktuelle rapporten fra NINA bidrar til at vi har fått bedre kunnskap om hvordan ulike typer friluftsaktiviteter kan påvirke fugl og om mulige tiltak for å redusere negative effekter. Som en oppfølging av rapporten fikk Miljødirektoratet i 2016 i oppdrag å utarbeide en sluttrapport for ulike studier av ferdsel og fugleliv i verneområder, med anbefaling om oppfølging og vurdering av behov for endring i forskrifter eller forvaltningsplaner, bl.a. i Jærstrendene landskapsvernområde. Departementet har nylig mottatt Miljødirektoratets rapport, og har foreløpig ikke tatt stilling til videre oppfølging.
Jeg vil for øvrig vise til at i Meld. St. 18 (2015-2016) Friluftsliv, Natur som kilde til helse og friluftsliv, har regjeringen omtalt at den vil utvikle besøksstrategier for verneområdene på Jærstrendene og Lista på samme måte som for nasjonalparkene. Slike besøksstrategier utvikles av forvaltningsmyndighetene i tett samarbeid med friluftsorganisasjoner, kommuner og næringsliv, og følges opp med skilting og tilrettelegging.