Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1403 (2016-2017)
Innlevert: 30.06.2017
Sendt: 30.06.2017
Besvart: 07.07.2017 av utenriksminister Børge Brende

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Den fem år lange borgerkrigen i Syria har skapt enorme lidelser. I følge FN er over 300 000 tusen mennesker drept og 14,5 millioner mennesker har eller har hatt behov for akutt humanitær nødhjelp. Samtidig har nesten 5 millioner mennesker flyktet fra landet de siste årene.
Hvilke konkrete tiltak prioriterer regjeringen for å intensivere innsatsen i Syrias nærområder på prosjektnivå og hvilken økonomisk ramme har hvert av disse prosjektene i 2017?

Begrunnelse

For Norge har det vært viktig å bistå i krisen i Syria, og vi bidro med 2,4 milliarder kroner i 2016. Selv om mesteparten av denne bistanden går til nødhjelp har det i følge flere regjeringsmedlemmer vært et ønske om å «hjelpe i nærområdene» slik at ikke mennesker legger ut på en farefull ferd mot Europa.

Regjeringen har vært en aktiv bidragsyter for å begrense konsekvensene i Syriakonflikten. Samtidig har det mer generelt vært et ønske om å redusere antall bistandsavtaler som aktører har med Norad. Fra 2014 til 2016 er antall bistandsavtaler blitt redusert fra 6400 til 4152, og det er ifølge regjeringens mål et ønske å redusere dette tallet med ytterligere 20 prosent i 2017, altså ned til 3322. Samtidig er behovene særlig i Syria enorme og det er viktig å styrke nærområdenes kapasitet til å ta imot flyktninger fra Syria. Mulighetsrommet for nye prosjekter, selv i Syrias nærområder, virker å være sterkt begrenset av det overordnede ønske om å redusere antall avtaler.

For eksempel har Utviklingsfondet gått sammen med blant annet det private Abri Vekst for å starte et jordbruksprosjekt for syriske flyktninger i Libanon der man blant annet jobber med å bedre matsikkerheten i område ved at man syriske flyktninger får jobbmuligheter med å plante trær i et område som sliter med avskoging og utvikle bedre vanningsystemer sammen med lokale libanesere. Prosjektet har fått støtte fra det libanesiske sosialdepartementet og er i tråd med landets kriserespons for å bedre håndtere de mer enn 1,5 millioner syrere som kommer til landet, men mangler altså støtte fra Norge. Selv om det kan være fornuftig å redusere avtaler, må ikke dette gå på bekostning av gode og fremtidsrettede ideer. Derfor ønsker jeg å vite hvordan Regjeringen faktisk jobber med å styrke de såkalte nærområdene og hvilken økonomisk ramme prosjektene har.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Syria-krisen, som nå er inne i sitt syvende år, er en humanitær katastrofe. 13,5 millioner mennesker har behov for humanitær hjelp inne i Syria, hvorav mer enn seks millioner mennesker er internt fordrevne. Over fem millioner mennesker har flyktet til nabolandene.

Statsminister Erna Solberg var aktivt med på å initiere den store London-konferansen om Syria i februar 2016. Aldri har det blitt lovet så store bidrag noen gang på en slik giverlandskonferanse. Norge forpliktet seg til å gi 10 milliarder kroner til Syria og nabolandene som respons på krisen over en fireårsperiode. Ved utgangen av 2017 vil vi ha bidratt med minst fem milliarder kroner.

I 2016 var bistanden til Syria-krisen fordelt som følger: Av 2,7 milliarder kroner gikk over en milliard til Syria, mer enn 600 millioner til Libanon, over 310 millioner til Jordan, mer enn 76 millioner til Tyrkia og over 73 millioner til Irak (knyttet til syriske flyktninger). Regionale bidrag som ikke er øremerket, samt bidrag i form av kjernestøtte, blant annet til FN-organisasjonene kommer i tillegg til dette. For mer detaljert informasjon på prosjektnivå, vises det til Norads hjemmeside: https://www.norad.no/om-bistand/norsk-bistand-i-tall/?tab=geo

Hvordan støtten vil fordeles i 2017 er ikke endelig avgjort. Den foreløpige planleggingen innebærer en geografisk fordeling på linje med 2016-støtten. Minst 15 prosent vil gå til utdanningstiltak. Andre tematiske områder er helse, mat, husly, vann og sanitær og beskyttelse. Det blir også gitt støtte til tiltak som fremmer sysselsetting i Syria og naboland, samt rydding av miner og eksplosiver. Støtte som gis til nabolandene er i tråd med disse landenes egne prioriteringer og støtter opp under det enkelte lands responsplan.