Skriftlig spørsmål fra Hege Haukeland Liadal (A) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1405 (2016-2017)
Innlevert: 30.06.2017
Sendt: 30.06.2017
Besvart: 19.07.2017 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Hege Haukeland Liadal (A)

Spørsmål

Hege Haukeland Liadal (A): Hvordan forklarer statsråden de sprikende anslagene?

Begrunnelse

I fjor høst stilte Arbeiderpartiet spørsmål om provenyeffekten av å utvide retten til barnehageplass slik at barn født i november og desember får tilbud om plass fra den måneden de fyller ett år. Departementet anslo at en slik utvidelse ville kreve 1 800 plasser og koste 200 millioner kroner. Venstre spurte regjeringen om hvor mye det vil koste å utvide retten til barnehageplass slik at barn født i november får tilbud fra den måneden de fyller ett år. Svaret på dette var 0 kroner, da det allerede var nok plasser til å dekke behovet, ifølge departementet. Retten til plass blir nå utvidet, men uten at det bevilges penger til nye plasser. I budsjettspørsmål 296 spør Arbeiderpartiet hvor mange plasser det vil kreve og hvor mye det vil koste å utvide retten til barnehageplass slik at også barn født i desember får tilbud om plass fra den måneden de fyller ett år. Departementet svarer at det er anslått at 4 200 barn vil få rett til plass, og at 3 200 av disse vil etterspørre plass, noe som gir en kostnad på 302 millioner kroner, altså langt mer enn departementet anslo i fjor.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Representanten Liadal har spurt hvordan ulike anslåtte provenyeffekter av å utvide retten til barnehageplass henger sammen. Grunnlaget for de anslåtte provenyeffektene gjennomgås i det følgende. Provenyeffekten av å utvide retten til barnehageplass, slik at også barn født i desember får tilbud om plass fra den måneden de fyller ett år, er beregnet til om lag 302 mill. kroner i 2017, og 591 mill. kroner i helårseffekt i 2018. Det er her anslått at 4 200 barn født i desember vil få rett til plass, og at 3 200 av disse vil etterspørre plass. Dekningsgraden som er lagt til grunn er den samme for barn født i desember som for ettåringer som allerede har rett til barnehageplass i dag. Regnstykket tar også hensyn til innsparing i kontantstøtten i vårparten og tapt foreldrebetaling om høsten siden mange av barna vil starte i barnehagen først i desember. Dette kostnadsanslaget er det samme som i svaret på budsjettspørsmål 296 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 23. mai 2017.

I svaret på budsjettspørsmål 471 fra Finanskomiteen/Aps fraksjon av 10. oktober 2016, er provenyeffekten av å utvide retten til barnehageplass slik at også ettåringer født i november og desember får tilbud om plass beregnet til om lag 200 mill. kroner i 2017 og 403 mill. i helårseffekt i 2018. Dette kostnadsanslaget bygger i det store og hele på de samme forutsetningene som over, bortsett fra at det i dette anslaget justeres for allerede finansierte barnehageplasser fra staten. Det ble lagt til grunn at om lag 6 650 av ettåringer født i november og desember vil etterspørre barnehageplass, hvorav om lag 4 850 plasser allerede vil være etablert og/eller finansiert av staten. Kostnadsanslaget i 2017 på 200 mill. knytter seg derfor kun til finansiering av ytterligere 1 800 barnehageplasser. På budsjettspørsmål 150 fra Finanskomiteen/Vs fraksjon av 6. oktober 2016 ble det lagt til grunn at en utvidelse av retten til de som fyller ett år før 1.desember ikke vil kreve ytterligere statlig finansiering. Da barnehagesektoren ble rammefinansiert i 2011 ble det overført midler for eksisterende barnehageplasser for barn uten lovfestet rett til plass (ettåringer født etter 31. august og nullåringer). Per 15. desember 2014 var det 9 155 ettåringer født etter 31. august som hadde barnehageplass. Dette tilsvarer om lag 8 900 heltidsplasser. I tillegg ble det gjennom statsbudsjettene for 2015 og 2016 bevilget til sammen 740 mill. kroner (2016-kroner) til 3 400 flere småbarnsplasser. I sum utgjør derfor allerede finansierte plasser fra staten om lag 12 300 heltidsplasser. I Prop. 101 L (2016-2017) om endringer i barnehageloven (rett til barnehageplass for barn født i november m.m.) la departementet til grunn at de om lag 12 300 barnehageplassene finansiert av staten har vært tilstrekkelig til å utvide retten til plass til å gjelde ettåringer født i september, oktober og november tilsvarende om lag 11 000 barnehageplasser. I proposisjonen ble det pekt på at gjennom bevilgningene i statsbudsjettet er det altså indirekte tatt høyde for tapt foreldrebetaling i og med at kapasiteten som staten har finansiert, er noe større enn den som kreves for å gi barn født i september, oktober og november rett til plass fra fylte ett år. Det er i proposisjonen lagt til grunn at en eventuell ytterligere utvidelse av retten til plass vil kreve friske midler. Hvordan de resterende 1300 allerede statlig finansierte barnehageplassene disponeres, er altså det som forklarer avvikene mellom provenyanslagene nevnt over. I svaret på budsjettspørsmål 296 av 23. mai 2017 ble det lagt til grunn at det ikke er flere allerede finansierte barnehageplasser å trekke fra for å utvide retten for barn født i desember, mens det i budsjettspørsmål 471 av 10. oktober 2016 ble forutsatt at de 1300 barnehageplassene kunne gå til å finansiere deler av utvidelsen av retten for barn født i desember. Avslutningsvis vil jeg vise til at det er utfordrende å finne presise anslag på hva det koster å utvide retten til barnehageplass. Det betyr, som også tidligere understreket, at slike anslag vil være beheftet med usikkerhet.