Skriftlig spørsmål fra Anniken Huitfeldt (A) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:1406 (2016-2017)
Innlevert: 30.06.2017
Sendt: 30.06.2017
Besvart: 10.08.2017 av forsvarsminister Ine Eriksen Søreide

Anniken Huitfeldt (A)

Spørsmål

Anniken Huitfeldt (A): Hvilke konsekvenser har utviklingen i valutakurs hatt for forsvarssektorens budsjetter i perioden 2014 til og med 2017 og i hvilken grad er negative utslag f.eks. som følge av høyere dollarkurs enn forutsatt kompensert i de årlige budsjettene?

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: Priser på valuta og drivstoff er eksternt påførte risikofaktorer som påvirker utgiftene i forsvarssektoren, og da i hovedsak Forsvarsmateriell og Forsvaret som har betydelig vare- og tjenestekjøp i utenlandsk valuta. I arbeidet med de årlige budsjettene legger Forsvarsdepartementet til grunn et anslag for hva prisene for valuta og drivstoff vil være i det angjeldende budsjettåret. Anslaget som ligger til grunn for budsjettarbeidet fastsettes om lag ett år før budsjettåret starter. Anslagene blir gjort på bakgrunn av historiske priser for drivstoff, mens DNBs forwardkurser benyttes for valuta. Siden anslagene må settes om lag ett år før budsjettåret begynner å gjelde, er det selvsagt knyttet usikkerhet til dem. For investeringsprosjektene i Forsvarsmateriell som betales i utenlandsk valuta, er endringer i valutaprisene en del av usikkerhetsvurderingene og den løpende styringen av porteføljen. De seneste analysene for kampflyanskaffelsen viser at anslagene for dollarkurs ligger innenfor de kostnadsrammene som Stortinget har besluttet. Samtidig er det positivt at enhetsprisene for F-35-flyene går nedover.

På driftssiden er det Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Forsvarets logistikkorganisasjon som i størst grad er berørt av variasjoner i valuta- og drivstoffpriser. I perioden fra 2014 og fram til nå i 2017 har vi sett en betydelig økning i prisene på valuta, men samtidig har drivstoffprisene sunket. I stor grad har nedgangen i drivstoffprisene oppveiet for oppgangen i valuta, og forskjellene har blitt hentet inn med ansvarlig økonomistyring i gjennomføringen av budsjettene.



I 2015 var den norske kronen markant svekket og forskjellen mellom valuta- og drivstoffutgifter betydelig. Dette, sammen med økte og uforutsette vedlikeholdsutgifter i Sjøforsvaret, gjorde at regjeringen i Prop. 153 S (2014–2015) foreslo en bred tverrprioritering innenfor forsvarssektorens budsjettramme for å avhjelpe konsekvensene for operativ aktivitet. Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag. I Innst. 80 S (2015–2016) til Prop. 153 S (2014–2015) viste Stortingets utenriks- og forsvarskomité til at Forsvaret kontinuerlig skulle søke å balansere operativ aktivitet, beredskap og fornyelse av materiellet for å optimalisere operativ evne innenfor gitte rammer, og i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger. Konsekvensene av denne tverrprioriteringen var at det ble gjennomført administrative tiltak, og omdisponering av midler fra investering til drift.

Utover den situasjonen vi hadde i 2015, har høyere valutakurser blitt holdt opp mot lavere drivstoffpriser og lokale tiltak uten større konsekvenser for Forsvarets leveranser.