Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1409 (2016-2017)
Innlevert: 30.06.2017
Sendt: 30.06.2017
Besvart: 12.07.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Mener helse- og omsorgsministeren det er sammenheng mellom Universitets sykehuset Nord-Norge (UNN) sitt lave score i pasientsikkerhetsundersøkelsen på sikkerhetsklima og alvorlige hendelser i foretaket, hvordan vil statsråden sørge for at Helsetilsynets undersøkelser fører til konkrete endringer og vil det tas initiativ til en grundig gransking?

Begrunnelse

Helse- og omsorgskomiteen har 22.06.17 mottatt brev om situasjonen ved Universitetssykehuset Nord- Norge (UNN). Brevet inneholder mange eksempler på det som allmennlegen som har undertegnet brevet mener er årsak til at UNN har et dårlig sikkerhetsklima og som undertegnende allmennlege mener må få konsekvenser for sykehus og ledelse.

Blant hendelsene som beskrives i brevet er:

"Mandag den 16. desember 2013 fører grov feilbehandling til at en pasient mister livet ved UNNs akuttmottaket. (...) Tilsynssaken ble åpnet først et halvt år etter dødsfallet, og da etter initiativ fra pårørende til pasienten som hadde mistet livet. I sin endelige tilsynsrapport (Svikt i behandling og samhandling ved mottak av traumepasient ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Saksnummer 2015/912) konkluderer Helsetilsynet (...)."

Saken er kjent også gjennom media og et oppslag i Nordlys 22.04.17 der det fremgår at den mindreårige sønnen til den avdøde i to år klandret seg selv for farens dødsfall, fordi han feilringte ved første varsling til nødetaten. Årsaken til sønnens situasjon skal ha vært at sykehuset feilinformerte familien om tidspunktet for dødsfallet og dødsårsak.

I brevet beskrives flere hendelser med alvorlig utfall for pasientene som i følge brevsenderen ikke er håndtert riktig av ledelsen ved UNN, den siste fra mars 2017 med svært alvorlig utfall. Det vises i brevet til at Legeforeningen over år har påpekt at det er en usunn ledelseskultur ved UNN.

Spørsmålsstilleren mener at informasjonen som fremgår i brevet må undersøkes og at Helse- og omsorgsministeren må sørge for at en kommer til bunns i forholdene ved sykehuset.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Undersøkelse av sikkerhetskultur er en del av det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet. Ett av målene i programmet er å forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten. Jeg mener det er bra at det gjøres undersøkelser av pasientsikkerhetskultur i sykehusene. Da kan sykehusene bruke resultatene til å forbedre seg. Resultater fra den nasjonale undersøkelsen om pasientsikkerhetskultur viser at det er utfordringer med manglende åpenhetskultur ved alvorlige hendelser ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN). Helse- og omsorgsdepartementet har innhentet informasjon fra Helse Nord RHF om hva som er gjort som oppfølging av undersøkelsen av pasientsikkerhetskultur. Helse Nord RHF opplyser at UNN har nedsatt en partssammensatt arbeidsgruppe som har kartlagt arbeidsmiljøet og partssamarbeidet i hele foretaket, og at det er utviklet tiltak for å forbedre blant annet åpenhets- og meldekulturen. Det er utarbeidet en handlingsplan som er behandlet i foretakets styre, og som nå følges opp i arbeidsmiljøutvalget i samarbeid mellom ledelsen, tillitsvalgte og vernetjenesten. Helse Nord RHF opplyser videre at det har vært en økning i meldte avvik ved UNN, noe de mener kan tyde på forbedring i åpenhets- og meldekulturen. Som representant Toppe viser til, har også Statens Helsetilsyn lagt fram en tilsynsrapport som viser utfordringer med pasientsikkerhets-, melde- og varslingskultur ved UNN. Tilsynsrapporten omhandler svikt i behandling og samhandling ved mottak av traumepasient i 2013, og Statens Helsetilsyn konkluderer med at mottaket av pasienten var preget av dårlig ledelse, uklare ansvarsforhold og ineffektiv kommunikasjon. Hendelsen ble ikke varslet til Statens helsetilsyn etter spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 a, og UNN brøt dermed den lovpålagte varslingsplikten. Rapporten kommer med tilrådninger til UNN om forbedringsområder. Utfordringer med å etablere god meldekultur og tilsyn ved UNN var tema i et møte mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Fylkesmannen i Troms, Statens Helsetilsyn og Helse Nord RHF i juni 2017. Bakgrunnen for møtet var en henvendelse fra Fylkesmannen i Troms, der han uttrykte en generell bekymring for situasjonen ved UNN. På møtet ble blant annet utfordringene med å etablere en god meldekultur diskutert, at det må arbeides videre med å forbedre kulturen for åpenhet om alvorlige feil og at alvorlige hendelser må meldes i tråd med regelverket.

Av referatet fra møtet (som ble sendt medio juli), går det fram at:

"Kvaliteten på pasientbehandlingen ved UNN er god. UNN har blant annet den laveste reinnleggelsesraten blant universitetssykehusene. UNN ligger godt an på kvalitetsindikatorene, med resultater som jevnt over ligger på og over gjennomsnittet. Pasienttilfredsheten er også god. Det er samtidig pekt på svakheter knyttet til smittevern, bemanning i mottak og noen alvorlige tilsynssaker. Det var imidlertid enighet i møtet om at dette i sum ikke rokket ved at UNN har gode behandlingsresultater."

Jeg mener åpenhet om alvorlige feil er grunnleggende for pasientsikkerhetsarbeidet, som svar på spørsmålet fra representant Toppe om sammenhengen mellom sikkerhetskultur blant ansatte og pasientsikkerhet. I oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene (2016) har jeg derfor vært tydelig på at helse, miljø og sikkerhet skal være en del av kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeidet. Det er alvorlig når fylkesmannen henvender seg til Helse- og omsorgsdepartementet for å uttrykke uro over situasjonen ved UNN. Jeg legger til grunn at Helse Nord RHF følger opp forholdene som ble tatt opp på ovennevnte møte, og følger opp tilrådningene i tilsynsrapporten. Når det gjelder hendelsen fra mars i år som Toppe henviser til, opplyser Helse Nord RHF at saken er under tilsynsmessig behandling. Det er derfor ikke naturlig å kommentere denne saken.