Skriftlig spørsmål fra Jan Bøhler (A) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1413 (2016-2017)
Innlevert: 30.06.2017
Sendt: 03.07.2017
Besvart: 07.07.2017 av justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen

Jan Bøhler (Sp)

Spørsmål

Jan Bøhler (A): I 4. kv 2015 var politidekningen i Norge ifølge statistikken på politi.no 1,77 politiårsverk pr 1000 innbyggere, når alle politidistrikt og særorganer regnes med. I 4. kv 2016 var tilsvarende tall sunket til 1,76. I den siste Ressursanalysen fra POD heter det at målet om 2,0 politiårsverk pr 1000 innbyggere kan nås med "et fortsatt høyt studentopptak ved Politihøyskolen".
Hvorfor har statsråden likevel varslet et kutt i opptaket i 2018 til 500 fra tidligere 720, og mener han 2,0 er et endelig mål for politidekning i Norge?

Per-Willy Amundsen (FrP)

Svar

Per-Willy Amundsen: Regjeringen er opptatt av å gi befolkningen en kvalitetsmessig god polititjeneste. Økt politibemanning har derfor vært en av regjeringens hovedprioriteringer. Pr. 30. april 2017 var det er opprettet nær 1 800 nye årsverk i politiet under denne regjeringen. I underkant av 900 av disse er polititjenestemenn/-kvinner. Tall fra Politidirektoratet viser at det pr. 31. mars i år var totalt 1,82 politiårsverk (inkl. Politiets sikkerhetstjeneste) pr. 1 000 innbyggere.

Siden 2009 har opptaket på Politihøgskolen økt fra 552 til 720 studieplasser. Det høye opptaket har vært avgjørende for å øke politibemanningen. Samtidig er det viktig at det ikke utdannes flere polititjenestemenn/-kvinner enn det er behov for i etaten, av hensyn til både offentlige midler og den enkelte student. Jeg har bedt Politidirektoratet utrede fremtidig kapasitets- og kompetansebehov for Politihøgskolen for å komme frem til det antall studenter som er i tråd med fremtidig behov. Antallet studenter som tas opp ved Politihøgskolen i 2018 og senere år, dvs. om opptakene vil forelås redusert, vil bli behandlet i den ordinære budsjettprosessen.

Målet om et landsgjennomsnitt på 2 politiårsverk pr. 1 000 innbyggere vil nås om få år, men for meg representerer ikke dette tallet nødvendigvis et endelig mål. Politidekningen må imidlertid også vurderes opp mot andre områder i politiet, som eksempelvis kjøretøy, IKT-utstyr og politimateriell, og i årene som kommer blir det også et spørsmål om hva som skal prioriteres først.

Politiet har, i tillegg til ansatte med politiutdanning, også behov for annen kompetanse. Det er for eksempel en utfordring at straffesakene i økende grad er kompliserte, og at det i mange saker er behov for økt spesialkompetanse utover det politiet har i dag. Politiet har blant annet behov for revisorer, jurister, økonomer og IKT-spesialister.