Skriftlig spørsmål fra Per Olaf Lundteigen (Sp) til finansministeren

Dokument nr. 15:1418 (2016-2017)
Innlevert: 01.08.2017
Sendt: 01.08.2017
Besvart: 08.08.2017 av finansminister Siv Jensen

Per Olaf Lundteigen (Sp)

Spørsmål

Per Olaf Lundteigen (Sp): Har statsråden iverksett obligatorisk ID-kontroll ved frammøte for alle utenlandske arbeidstakere og næringsdrivende på midlertidig opphold i Norge, og hvis ikke, hva er det som gjør at statsråden ikke har prioritert dette viktige tiltaket i arbeidet for å motvirke trygdemisbruk og for å sikre riktig skatteligning av utenlandske arbeidstakere og næringsdrivende på korttidsopphold i Norge?

Begrunnelse

Det framkom av Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon av beskatning av utenlandske arbeidstakere og næringsdrivende på midlertidig opphold i Norge, jf. Dokument 3:11 (2015–2016), at det er for dårlig ID-kontroll av nevnte grupper. Jeg argumenterte i Innst. 45 S (2016–2017) for at statsråden snarest må påse at den innførte ID-kontroll med frammøte for utlendinger som skal arbeide i Norge realiseres. Dette fordi jeg mener dette er svært viktig å få iverksatt.
Statsråden uttalte følgende 13. mars under Stortingets plenumsbehandling av Innst. 45 S (2016–2017):

«Det tredje området er ID-kontroll. Skatteetaten overtok 1. januar i år ansvaret for ID-kontroll ved rekvirering av D-nummer fra Nav, Helfo, Brønnøysundregistrene og banker. Det gir en ID-kontroll med høy kvalitet. Skatteetaten har dessuten iverksatt nye tiltak for å øke andelen utenlandske arbeidstakere som møter til ID-kontroll.
Så har jeg merket meg at Riksrevisjonen og komiteen ser alvorlig på at utenlandske næringsdrivende kan få D-nummer via Brønnøysundregistrene uten å ha vært til ID-kontroll. Det er fortsatt slik at det er rekvirentene som skal avgjøre hvem som skal møte til ID-kontroll. Som en del av oppdraget med å overta selve ID-kontrollen for andre rekvirenter er Skattedirektoratet bedt om å kartlegge hvilke grupper som skal til skatteetaten for ID-kontroll. Det arbeidet pågår nå, bl.a. i samarbeid med Brønnøysundregistrene. Jeg følger opp dette i samråd med andre berørte departementer.
Som en del av den pågående moderniseringen av Folkeregisteret utvikles også funksjonalitet som synliggjør på hvilket grunnlag en identitet er registrert. Det vil fremgå av registeret om det er gjennomført ID-kontroll eller ikke. Dette vil gi brukerne av Folkeregisteret et bedre informasjonsgrunnlag og gjøre det mulig å redusere risikoen for misbruk av offentlige ordninger og systemer ved f.eks. arbeidslivskriminalitet og trygdemisbruk.
Det skal i henhold til regjeringens reviderte strategi mot arbeidslivskriminalitet også utredes om én etat skal ha et mer helhetlig ansvar for ID-forvaltningen for EØS-borgerne. Det skal også utredes en knytning ved biometri mellom Folkeregisteret, passregisteret og utlendingsregisteret.»

Siv Jensen (FrP)

Svar

Siv Jensen: Jeg vil først understreke at det er viktig at personer som tildeles d-nummer får dette på korrekt grunnlag. Det er også derfor regjeringen har prioritert tiltak for bedre identitetsforvaltning som et av syv hovedområder i strategi mot arbeidslivskriminalitet.
Det fremgår av nåværende forskrift om Folkeregistrering § 2-6 hvilke utenlandske statsborgere som kan tildeles d-nummer og av § 2-7 hvilke myndigheter som kan rekvirere d-nummer.
Skatteetaten er dermed én av flere myndigheter som kan rekvirere d-nummer til personer nevnt i § 2-6. Som det er påpekt tidligere har imidlertid enkelte myndigheter for lav kompetanse til å gjennomføre id-kontroller med tilstrekkelig kvalitet. Skatteetaten har siden 1. januar 2017 utført ID-kontroll på vegne av rekvirenter som Nav, Helfo og Brønnøysundregistrene. Det er imidlertid fremdeles den enkelte myndighet nevnt i § 2-6 som avgjør om en utenlandsk statsborger skal møte til id-kontroll hos Skatteetaten. Dette ansvaret er tydeliggjort i ny forskrift til lov om Folkeregistrering, som trer i kraft 1. oktober 2017. Etter forskriften avgjør rekvirenten selv om personen skal møte på skattekontoret for identitetskontroll. På samme måte som skattemyndigheten (når de selv er rekvirent) hjemler kravet om personlig oppmøte og ID-kontroll i eget regelverk, må for eksempel Brønnøysundregistrene selv gi regler for ID-kontroll der de selv er rekvirent, herunder for næringsdrivende.
Det er neppe realistisk eller praktisk at enhver person med et kort arbeidsforhold eller oppdrag i Norge vil kunne møte til id-kontroll. Eksempelvis har Skatteetaten unntak om oppmøteplikt for utenlandske personer som kun arbeider på norsk kontinentalsokkel. Det er heller ikke praktisk med oppmøte for utenlandske styrerepresentanter som ikke oppholder seg i Norge, som Brønnøysundregistrene tildeler d-nummer.
Skatteetaten har som nevnt begynt å gjennomføre ID-kontroll på vegne av andre rekvirenter og er i dialog med rekvirentene om hvilke grupper som rekvirentene mener skal til ID-kontroll hos Skatteetaten. I styringsdialogen med Skattedirektoratet har departementet også påpekt at etaten bør gi høy prioritet til dette arbeidet i etaten.
Personer som møter til ID-kontroll på et skattekontor vil bli registrert som «Kontrollert» i Folkeregisteret. D-numre som er tildelt uten kvalifisert ID-kontroll blir merket med status «ikke kontrollert» i Folkeregisteret. Denne informasjonen er synlig for brukerne av Folkeregisteret, og disse må selv vurdere om en person skal være «Kontrollert» før vedkommende kan benytte tjenestetilbudet. Skatteetaten krever på sin side oppmøteplikt av utenlandske arbeidstakere med skatteplikt for å gjennomgå ID-kontroll når de søker om skattetrekksmelding. Det gjelder også om personen har fått tildelt d-nummer av en annen myndighet, men ikke vært gjennom en kvalifisert id-kontroll.
Skatteetaten er ansvarlig for å påse at opplysninger i Folkeregisteret er korrekte og oppdaterte slik at brukerne har tillitt til opplysningene. På oppdrag fra Finansdepartementet har Skatteetaten ryddet i d-nummerbasen og det pågår også en modernisering av Folkeregistret som bl.a. skal bidra til en bedre ID-forvaltning. Flere myndigheter bidrar imidlertid til en helhetlig identitetsforvaltning. Disse har et selvstendig ansvar for å verifisere en persons identitet når de yter tjenester og ytelser som forutsetter sikker identitet, men etatene har et felles ansvar for å samarbeide om at rammene for dette ligger til rette.