Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til justis- og beredskapsministeren

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Politiet bryter egne tidsfrister i etterforskning av voldtektssaker. Riksadvokatene rapport fra 2017 viser at blant annet alle politidistrikt skårer lavt når det kommer til bruk av etterforskningsplaner - ment for å sikre nettopp fremdriften. Ikke alle distrikt har tatt i bruk metodeverktøyene Sara og Patriark. Det er et politisk ansvar å sikre at det er ressurser nok og at effektive metoder brukes.
Er det manglende ressurser eller manglende ledelse som er årsaken?

Svar

Per-Willy Amundsen: Det er ingen tvil om at lang ventetid før straffesaker blir avsluttet er en stor påkjenning for de fornærmede. Særlig gjelder dette saker med grove integritetskrenkelser. Vårt mål er derfor at denne sakstypen skal behandles så raskt som overhodet mulig.
De politiske signalene på dette området er krystallklare. I Justis- og beredskapsdepartementets overordnede føringer til Politidirektoratet er innsatsen mot alvorlig integritetskrenkende kriminalitet, herunder vold i nære relasjoner og voldtekt, gitt særlig prioritet. Det omhandler ikke bare kvaliteten og effektiviteten i straffesaksbehandlingen, men også ivaretakelsen av den som er utsatt.
Jeg vil også vise til at Riksadvokaten i mål- og prioriteringsskrivet for 2017 gir føringer om at alvorlige volds- og seksuallovbrudd er blant de sentrale og landsdekkende prioriteringene. Politimesteren i det enkelte politidistrikt har ansvaret for at alle saker i distriktet som faller innenfor riksadvokatens prioriteringer gis forrang dersom det er knapphet på ressurser, og sørge for en hensiktsmessig ressursallokering slik at de prioriterte saken gis den nødvendige oppfølgingen.
Politiet er i ferd med å implementere en handlingsplan for løft av etterforskningsfeltet som er utviklet av Politidirektoratet i samarbeid med Riksadvokaten. Her er det en rekke tiltak for å sikre en effektiv straffesaksbehandling med høy kvalitet. I tillegg legger vi gjennom nærpolitireformen til rette for etablering av større fagmiljøer i politi-distriktene. Dette vil ha betydning både for kompetanse og kapasitet.
Jeg vil også nevne det arbeidet vi har igangsatt for å utvikle en tverrdepartemental handlingsplan mot voldtekt. Planen skal sikre en helhetlig og samordnet innsats på dette feltet og vil blant se hen til resultatene fra Riksadvokatens rapport fra 2017, som det vises til i spørsmålet.
Bruk av risikovurderingsverktøy som SARA og Patriark bidrar til å strukturere politiets arbeid med trusselvurderinger og er svært viktige «nyvinninger». Jeg har fått opplyst fra Politidirektoratet at arbeidet med implementering av SARA og Patriark gjennomføres i henhold til plan. SARA er implementert i samtlige distrikt, men potensialet for antall vurderinger er trolig ikke fullt ut benyttet. Politidirektoratet har derfor lagt opp til en tettere oppfølging av distriktene. Fra 1. tertial 2017 er det foretatt endringer i politiets styringsverktøy (PSV), som skal gjøre distriktenes rapporteringer bedre og mer ensartet på dette området. Ved å måle bruken av SARA vil Politidirektoratet synliggjøre kravet om implementering av denne metodikken. Det er også utviklet et eget tillegg til SARA for risikoutsatte personer med barn, som skal prøves ut av Sør-Øst politidistrikt i løpet av 2017. Arbeidet med tilrettelegging for implementering av Patriark er også godt i gang.
Som det fremgår ovenfor, er det tatt ulike grep for å styrke både kvaliteten, kapasiteten og styringen av behandlingen av denne type saker. Man må imidlertid ikke glemme at dette ofte er kompliserte saker hva angår bevis og etterforsking, og at noen saker derfor vil ta noe lengre tid.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til justis- og beredskapsministeren

Spørsmål

Svar