Skriftlig spørsmål fra Iselin Nybø (V) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1423 (2016-2017)
Innlevert: 01.08.2017
Sendt: 01.08.2017
Besvart: 08.08.2017 av justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen

Iselin Nybø (V)

Spørsmål

Iselin Nybø (V): Ser justisministeren, nå i ettertid, at det er aspekter ved politiets håndtering av demonstrasjonen i Kristiansand 29. juli som kunne vært håndtert annerledes og er justisministeren bekymret for om denne episoden kan ha svekket tilliten til politiet i Agder?

Begrunnelse

Lørdag 29. juli demonstrerte nynazister i Markens gate i Kristiansand sentrum. Marsjen som ble avholdt ble flyttet fra Fredrikstad, hvor de opprinnelig hadde tenkt å avholde demonstrasjonen, etter at politiet gav avslag på søknaden. Etter hva undertegnede har forstått hadde ikke arrangørene varslet om demonstrasjonen i Kristiansand sentrum denne dagen, slik de er forpliktet til, men politiet lot den likevel gå.

De fleste er enige i at en ikke-voldelig demonstrasjon må tillates i lys av ytringsfriheten, selv om vi ikke liker det demonstrantene mener eller står for. Politiet selv ser ut til å mene at de har håndtert demonstrasjonen på en god måte og i media begrunnes dette med at det ikke utartet seg til en voldelig demonstrasjon, noe politiet hadde fryktet i forkant.

I ettertid har det imidlertid vært flere reaksjoner på måten demonstrasjonen ble håndtert. For det første reagerer mange på at demonstrasjonstoget fikk gå i Markens gate midt på dagen i juli måned. Dette er en av Kristiansands mest kjente og mest besøkte gater, spesielt om sommeren yrer det av liv i denne gaten. Det at demonstrantene fikk gå gjennom denne gaten oppfattes både som symboltungt og det medførte at andre folk måtte flytte seg og vike plass for denne grupperingen. En slik demonstrasjon kunne vært henvist til et annet sted i Kristiansand sentrum, hvor de ikke hadde fortrengt andre besøkende.

Videre har det fremkommet i media at politiet satte håndjern på og bortviste folk som nektet å flytte seg for demonstrantene. Mange reagerer på dette fordi politiet med dette tok mer hensyn til en høyreekstrem demonstrasjon som ikke var meldt inn på forhånd enn til de som faktisk oppholdt seg helt lovlig i Kristiansand sentrum denne dagen. En slik håndtering kan bidra til å svekke tilliten til politiet.

Justisministeren har uttalt til media at han har tillit til at politiet gjorde de riktige vurderingene under de forutsetningene de hadde. Statsråden har også uttalt at det ikke er en politisk oppgave å overprøve politifaglige vurderinger.

Per-Willy Amundsen (FrP)

Svar

Per-Willy Amundsen: Demonstrasjoner av den karakter vi var vitne til i Kristiansand 29. juli vekker naturlig nok et stort engasjement. Nynazister som marsjerer i gatene provoserer og rører ved de fleste av oss.

Samtidig holder vi den grunnlovfestede ytrings- og forsamlingsfriheten høyt. I Norge har man har rett til å ytre seg selv om budskapet kan oppleves både provoserende og bekymringsfullt. Ytrings- og forsamlingsfriheten er en av grunnsteinene i vårt demokratiske samfunn. Etter mitt syn er dette blant våre grunnleggende norske verdier.

Det er ikke politiets oppgave å utøve noen form for meningssensur gjennom å nekte demonstrasjoner. Politiets primæroppgave i denne sammenheng vil være å sikre at ulike ytringer, som en demonstrasjon, kan skje uten at det går ut over sikkerheten.

Vurdering av politiets håndtering av situasjonen i Kristiansand gjelder en operativ innsats som bør vurderes ut fra retningslinjer, kriterier og standarder for slik innsats, i lys av den situasjonen politiet faktisk sto overfor og når alle relevante opplysninger foreligger. Gitt forutsetningene for denne krevende saken har jeg full tillit til de politifaglige vurderinger som ble gjort.

Politidirektoratet opplyser at Agder politidistrikt, i denne, som i andre tilsvarende hendelser, vil evaluere for å finne læringspunkter på hva som ble gjort og hva som kunne blitt gjort annerledes. Evalueringen vil rette seg mot politiinnsatsen før, under og etter selve demonstrasjonen, herunder også politiets håndtering av mot demonstranter. Læringspunktene vil bidra til at også andre politidistrikt får kunnskap og erfaring i slike saker.

Politidirektoratet opplyser videre at politidistriktets politifaglige vurdering var at stansing av demonstrasjonen med bruk av makt ville kunne medført en voldelig eskalering som ikke var ønskelig. Direktoratet fremholder videre at:

«En formalovertredelse, som brudd på meldeplikten, skal ikke ligge til grunn for å stanse en ytring, hensynet til ytringsfriheten skal etter vår vurdering veie tyngre enn en administrativ bestemmelse om meldeplikt.»

En demonstrasjon blir ikke ulovlig som følge av at politiet ikke har fått melding i forkant, men den manglende overholdelsen av meldeplikten kan straffes med bøter eller fengsel, jf. politiloven § 30.

Det er krevende å kommunisere de avveiningene politiet fortløpende må gjøre i en slik sak.

Politiets møter publikum på ulike arenaer, i ulike situasjoner og over tid. Dets omdømme vil derfor avhenge av mye mer enn håndteringen av en enkelt situasjon. Det gjøres generelt mye godt arbeid i norsk politi og jeg håper at denne saken ikke vil overskygge det positive omdømmet norsk politi har.