Skriftlig spørsmål fra Ingvild Kjerkol (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1437 (2016-2017)
Innlevert: 03.08.2017
Sendt: 03.08.2017
Besvart: 14.08.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ingvild Kjerkol (A)

Spørsmål

Ingvild Kjerkol (A): Kan statsråden bekrefte overfor Stortinget at eldre gjennom arbeidet med lovfestet rett til sykehjemsplass har fått en ny, individuell juridisk rett på linje med den retten barn har til barnehageplass?

Begrunnelse

1.7.17 hadde alle kommuner frist for å definere sine kriterier for tildeling av heldøgns omsorgsplass. Lovdata har registret de innkomne forskriftene. Regjeringens mål er en rettighetsfesting av det som i manges øyne allerede er en eksisterende rettighet. Det er da ønskelig å stadfeste hvorvidt eldre har fått en individuell juridisk rett eller ikke, og i hvilken grad deres juridiske rettighet faktis er styrket og hva den substansielle endringen består i.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg er glad for anledningen til å få forklare og utdype lovendringen som Stortinget vedtok i juni 2016 om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Oppslag i media den siste tiden viser at viktige nyanser kan gå tapt i spissede forenklede politiske budskap.

Lovendringene som nå er ikraftsatt inneholder to regelverksendringer som samlet sett innebærer at pasienter, brukere og pårørende i større grad enn tidligere skal kunne forutsi sin rettsstilling og føle seg trygge på at kommunen har en plikt til å tilby opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig når behovet oppstår.

For det første innebærer lovendringene en presisering og tydeliggjøring av retten til sykehjemsplass eller opphold i tilsvarende bolig i pasient- og brukerrettighetsloven. Rettigheten var tidligere basert på tolking av regelverket. Etter lovendringen fremgår det nå klart av loven at pasienten har rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig dersom det er det eneste kommunale tilbudet som etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering kan sikre pasienten nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. I disse tilfellene må pasienten eller brukeren tildeles plass og kan ikke settes på venteliste.

Kommunen må etter loven foreta en individuell vurdering av den enkeltes behov, og på den bakgrunn tilpasse et forsvarlig tjenestetilbud. I utformingen av tjenestetilbudet er det klargjort at det skal legges stor vekt på hva brukeren mener. Vurderingen forutsetter en tverrfaglig utredning. Behandlende leges vurderinger skal sammen med andre relevante opplysninger vektlegges i den helse- og omsorgsfaglige vurderingen som kommunen foretar og være en del av beslutningsgrunnlaget.

I helhetsvurderingen vil kommunen blant annet legge vekt på brukerens eller pasientens funksjonsnivå og hjelpebehov, medisinske vurderinger og diagnoser, prognoser mht. hjelpebehov og diagnoser, vurdering av rehabiliteringspotensialet, tjenestetilbudet kommunen for øvrig kan tilby, herunder bl.a. hjemmetjenester, teknologi og annen tilretteleggingsmulighet i eget hjem, pasientens ønsker, hvor pasienten bor og muligheten for å tilpasse boligen.

Retten til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig er altså basert på en helse- og omsorgsfaglig vurdering av hva som er nødvendige og forsvarlige tjenester knyttet til den enkeltes faktiske behov og er slik sett forskjellig fra retten til barnehageplass som er knyttet til alder.

For det andre innebærer lovendringene en plikt for den enkelte kommune på bakgrunn av kommunens helhetlige tilbud å gi forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig i kommunen. Pasient eller bruker som med forsvarlig hjelp kan vente på en langtidsplass, men som fyller kommunens kriterier, har rett til vedtak om dette. Kommunene skal etter lovendringen føre ventelister over pasienter og brukere som venter på langtidsplass i kommunen.

Det er i dag kommunene som har ansvar for å tilby sykehjemsplass og opphold i boliger særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Lovendringen betyr at kommunene nå må være tydelige på tildelingskriteriene og ventelister i egen kommune.

Lovendringene gir en mer forutsigbar rettsstilling for den enkelte og mer åpenhet rundt tildelingsprosessen i kommunene. Samlet sett styrker dette i praksis pasienten og brukerens rettigheter.

Vi er ikke i mål på dette området. Lovendringene med det nye systemet er nylig iverksatt. Helse- og omsorgsdepartementet har bedt fylkesmennene innhente en oversikt over hvilke kommuner som har opprettet en venteliste og over hvor mange personer som har vedtak om at de oppfyller kommunens kriterier for tildeling av langtidsplass, men som står på venteliste i den enkelte kommune innen utgangen av august. Frist for oppdraget er satt til 4. september i år.

På sikt ønsker regjeringen at det fastsettes nasjonale kriterier for tildeling av sykehjemsplass eller opphold i tilsvarende bolig. Innretningen av slike nasjonale kriterier må vurderes på bakgrunn av erfaring med de kommunale kriteriene og evalueringen av det pågående forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene.

Lovendringene om rett til sykehjemsplass m.m. er et element av flere i regjeringens politikk for økt kapasitet og kvalitet i omsorgstjenestene gjennom omsorg 2020.

For å øke kapasiteten, kompetansen og kvaliteten i omsorgstjenestene har vi gjennom Omsorg 2020 blant annet styrket investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser. Regjeringen har økt tilskuddssatsen og tilsagnsrammen. Dette har gjort at tilsagnsrammen er utnyttet i sin helhet i perioden 2014-2016. I 2017 er tilsagnsrammen historisk høy og legger til rette for å kunne gi 3100 tilsagn i 2017. Fra 2021 legger vi om ordningen til kun å omfatte netto tilvekst for å sikre flere plasser i framtiden.

Regjering har også innført redusert egenandel for de som mot sin vilje bor på dobbeltrom og bevilget økte midler til kompetanseutvikling. Vi er i full gang med å heve kompetansen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Vi utdanner flere ledere og stiller tydeligere krav til ledelse.

Regjeringen har også innført rettighetsfestingen av brukerstyrt personlig assistanse (BPA) med virkning fra 1. januar 2015 og iverksatt forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenesten. Vi prøver ut om dette gir økt likebehandling og riktigere behovsdekning.

Gjennom Omsorg 2020 har vi også lagt fram Demensplan 2020 med tiltak for å utvikle gode, fleksible og tilpassede tjenester til personer med demens og deres pårørende, samt varslet lovfesting av kommunenes plikt til å tilby dagaktivitetstilbud for hjemmeboende med demens fra og med 1. januar 2020.

Vi er i ferd med å utvikle en trygghetsstandard som alle sykehjem kan bruke for å sikre god praksis. Målet er å unngå for store variasjoner i kvaliteten mellom sykehjem.

Fra og med 1. januar 2017 har vi forskriftsfestet legemiddelgjennomgang på alle sykehjem. Det skal bidra til at færre eldre blir feilmedisinert eller overmedisinert. Det er også sendt på høring utkast til forskrifter som er nødvendige for å etablere pasientens legemiddelliste. Legemiddelfeil er en av de hyppigst forekommende uønskede hendelsene. En oppdatert oversikt over legemidlene som hver enkelte pasient skal bruke antas å være det viktigste enkelttiltaket som kan gjøres for å bedre pasientsikkerheten på legemiddelområdet. Fra og med 1. januar 2017 har vi forskriftsfestet legemiddelgjennomgang på alle sykehjem. Det skal bidra til at færre eldre blir feilmedisinert eller overmedisinert.

Regjeringen har også styrket pårørendestøtten gjennom en ny bestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven som trer i kraft fra 1. oktober 2017.

Gjennom en gjennomsnittlig årlig realvekst i frie inntekter til kommunene på 2,4 prosent fra 2013 til 2016, har vi satt kommunesektoren i enda bedre stand til å levere gode tjenester til sin innbyggere. Til sammenlikning var veksten i perioden 2005 til 2013 i gjennomsnitt 1,8 prosent. Det økonomiske resultatet for kommunesektoren i 2015 ble det beste siden 2006, med et netto driftsresultat på 3,2 prosent. For 2016 ble netto driftsresultat ytterligere forbedret til 4,2 prosent. Sammen med fortsatt høyt inntektsnivå i 2017 gir dette kommunene et godt økonomisk fundament for videre utbygging av tjenestene.

Regjeringen har gjort mye, men vil ytterligere heve kvaliteten for tjenester til eldre. Vi har derfor lansert arbeidet med en ny reform for eldre. Arbeidet skal omhandle de grunnleggende tingene som oftest svikter i tilbudet til eldre: Mat, aktivitet og felleskap, helsehjelp og sammenheng i tjenestene. Målene med reformen er å sørge for at eldre får dekket sine grunnleggende behov og opplever å mestre livet, pårørende som ikke blir utslitt, ansatte som får brukt sin kompetanse og å redusere uønsket variasjon i kvaliteten i tjenesten. Reformen kommer ikke ut av det blå. Den bygger på tiltak som regjeringen allerede har satt i gang og skal bidra til ytterligere kvalitetsheving.