Skriftlig spørsmål fra Ulf Isak Leirstein (FrP) til innvandrings- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:1440 (2016-2017)
Innlevert: 03.08.2017
Sendt: 03.08.2017
Besvart: 09.08.2017 av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug

Ulf Isak Leirstein (Uav)

Spørsmål

Ulf Isak Leirstein (FrP): Hva vil statsråden gjøre for å beskytte norske borgere mot utledninger som begår alvorlig kriminalitet, men ikke samarbeider om avklaring av identitet og derfor vanskeliggjør effektuering av utvisningsvedtak?

Begrunnelse

VG kunne i juli melde om at en mann har vært utvist siden 2008. Nå er han siktet for drap. Politiet får ikke sendt ut 29-åringen som i dag ble siktet for å ha drept en mann på Bjerke i Oslo. Mannen som i løpet av tolv år i Norge er dømt for vold mot til sammen 12 personer og som også er dømt for ran og trusler er utvist fra landet. Ifølge VG får ikke politiet sendt ham ut fordi han nekter å samarbeide og fortelle hvem han er og hvor han kommer fra.

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: Uttransport av kriminelle er viktig for bekjempelse av alvorlig kriminalitet og har særlig prioritet i politiets arbeid på utlendingsfeltet. Det er imidlertid flere forhold som må være tilstede før en uttransport kan finne sted, og i de aller fleste tilfeller er avklart identitet en forutsetning for retur.

Arbeid med identitetsavklaring er krevende, da få asylsøkere fremlegger noen form for dokumentasjon på hvem de er. Det er viktig å starte ID-arbeidet så raskt som mulig, men for personer som har søkt asyl kan ikke politiet gjøre identitetsundersøkelser opp mot personens antatte hjemland før det foreligger et avslag på søknaden og det er på det rene at vedkommende ikke trenger beskyttelse. Videre er det land som ikke samarbeider om å verifisere identitetsopplysninger, og ikke tar egne borgere i retur. Utlendingsforvaltningen, herunder politiet, Utlendingsdirektoratet, Utenriksdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet, jobber aktivt med å etablere og utvikle gode relasjoner og samarbeidsforhold med asylsøkeres hjemland for å bedre returforutsetningene.

Det følger av utlendingsloven at alle utlendinger plikter å medvirke til å avklare sin egen identitet. Dersom politiet har mistanke om at vedkommende oppgir uriktige opplysninger, eller ikke samarbeider om å avklare identiteten sin kan politiet pågripe og fengsle vedkommende. Dette følger av utlendingsloven § 106 a. I slike tilfeller vil personen bli innsatt på Politiets utlendingsinternat på Trandum, og det er domstolen som avgjør fengslingsspørsmålet.

I følge Norges forpliktelser etter EMK, samt Prop. 138 L (2010 - 2011) Endringer i utlendingsloven, er det en grense for hvor lenge utenlandske statsborgere kan være frihetsberøvet når det viser seg at det ikke er mulig med retur uten at vedkommende selv samarbeider. Det betyr at den utenlandske borgeren ikke kan være fengslet i et uoverskuelig tidsrom, selv om årsaken til fengslingen skyldes forhold vedkommende selv har kontroll på.

Jeg vil avslutningsvis understreke at både retur og identitetsarbeid er et viktig satsningsområde for regjeringen. Politiet og UDI ble i statsbudsjettet 2017 tildelt 81 millioner kroner for å styrke identitetsavklaringen. Videre ble det bevilget 105 millioner kroner til politiet for styrking av returarbeidet.

Den styrkede innsatsen har gitt gode resultater. Politiet har den siste tiden fått gjennomført retur i flere saker som tidligere har blitt ansett som svært krevende. Dette gjelder både innenfor spesifikke landporteføljer, samt overfor enkeltpersoner med omfattende kriminell bakgrunn og id-tvil.

Når det gjelder den konkrete saken stortingsrepresentanten viser til i bakgrunnen for spørsmålet, har politiet opplyst til meg at de har jobbet med saken over lengre tid. Personen har ikke samarbeidet om identitetsavklaring, og selv om politiet har hatt tett samarbeid med hans antatte opprinnelsesland har dette foreløpig ikke gitt resultater i form av en retur.