Skriftlig spørsmål fra Sveinung Rotevatn (V) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1456 (2016-2017)
Innlevert: 07.08.2017
Sendt: 08.08.2017
Besvart: 14.08.2017 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Sveinung Rotevatn (V)

Spørsmål

Sveinung Rotevatn (V): Kva vil regjeringa gjere for å sørge for at Høgsterett sin plenumsdom i Holship-saka vert gjennomført i norske hamner?

Begrunnelse

Høgsterett kom 16. desember 2016 til at fortrinnsretten til lossing og lasting av skip, som gjennom ca. 100 år har vore ein eksklusiv tariffesta fordel for ei lita gruppe arbeidstakarar i Norsk Transportarbeidarforbund i LO, på kostnad av andre arbeidstakarar og fagforeiningar, var i strid med EØS-avtalens artikkel 31 om næringsdrivande sin rett til å etablere lovleg verksemd. Fortrinnsretten har stengt andre næringsdrivande ute frå å starte gode losse- og lastetenester ved norske hamner, som kunne gjere hamnene betre og meir effektive, noko som ikkje minst er viktig for bedrifter i distrikta, som ikkje alltid har tilgang til god veg-, fly- eller togtransport. Dessutan har fortrinnsretten hindra organisasjonsfridom fordi ei fagforeining i praksis har hatt monopol på arbeidsoppgåvene, og då har det berre vore denne foreininga det har vore aktuelt å melde seg inn i. Det har likevel vist seg vanskelig å få implementert Høgsterett sin dom i og med at både Norsk Transportarbeidarforbund og LO ikkje har ville endre sine tariffavtalar med fortrinnsrett i tråd med dommen. Eg er kjent med at Bedriftsforbundet har tatt dette problemet opp med regjeringa i brev av 12. juli i år, utan at eg kan sjå at noko svar har blitt gitt.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Holship-saka gjaldt spørsmålet om ein varsla boikott, som hadde som føremål å oppnå tilslutnad til ein tariffavtale, var lovleg. Høgsterett kom til at den varsla boikotten var ulovleg fordi den var i strid med EØS-retten. Høgsterett fann at reglane i tariffavtalen om fortrinnsrett til laste- og lossearbeid for ei gruppe arbeidstakarar utgjorde ein ulovleg restriksjon på retten til fri etablering som fylgjer av EØS-avtalen artikkel 31. Sjølv om føremålet med boikotten var å verne interessene til arbeidstakarane, meinte Høgsterett at ordninga i tariffavtalen med fortrinnsrett ikkje kunne rettferdiggjere inngrep i etableringsretten.
Saka i Høgsterett gjeld reglar i tariffavtale. På dette området gjeld det partsautonomi. Det betyr at det er tariffpartane åleine som har råderetten over, og ansvaret for innhaldet i tariffavtalen.
Dei tariffavtalane denne saka omhandlar (Rammeavtalen om fastlønnssystem for losse- og lastearbeidere, og Losse- og lasteoverenskomsten for Sør- og Nord-Norge, mellom Norsk Transportarbeiderforbund og NHO Logistikk og Transport) gjennomfører Noreg sine pliktar etter ILO-konvensjon nr. 137. Denne er blant dei konvensjonane det skal rapporteras på til ILO i 2017. På bakgrunn av mellom anna dette, har departementet kontakt med LO og NHO om eventuelle endringar i tariffavtalane i kjølvatnet av Høgsterett sin dom. Departementet avventar kva partane kjem fram til i forhandlingane om dei omhandla tariffavtalane.
I grunngjevinga for spørsmålet sitt tek representanten opp verknadane av fortrinnsretten på konkurransesituasjonen i hamnene. I Holship-dommen tok ikkje Høgsterett stilling til om ordninga med fortrinnsrett er i strid med konkurranselovgjevinga. Spørsmål om moglege brot på konkurransereglane må rettast til konkurransestyresmaktene, og eventuelt bringast inn for domstolane.
Brevet frå Bedriftsforbundet av 12. juli 2017, som representanten viser til, vert behandla av Nærings- og fiskeridepartementet som ein klage over Konkurransetilsynet si nedprioritering av forbundet si oppmoding om å gi pålegg om opphøyr overfor partane i tariffavtala som gjeld for Drammen hamn. Nærings- og fiskeridepartementet opplyser at brevet vert sendt over til Konkurranseklagenemnda for behandling.