Skriftlig spørsmål fra Ulf Isak Leirstein (FrP) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:1464 (2016-2017)
Innlevert: 08.08.2017
Sendt: 09.08.2017
Rette vedkommende: Finansministeren
Besvart: 22.08.2017 av finansminister Siv Jensen

Ulf Isak Leirstein (Uav)

Spørsmål

Ulf Isak Leirstein (FrP): Vil kommunale pålegg om at innbyggerne selv må bekoste grunnleggende infrastruktur gjennom eksempelvis «veilysforeninger» kunne komme i konflikt med lovlig maksimumssats for eiendomsskatt?

Begrunnelse

Ifølge en bekymret innbygger i Dønna Kommune har kommunen høyeste sats for eiendomsskatt. Samtidig tilbyr ikke kommunen grunnleggende infrastruktur som veilys. Kommunen pålegger også innbyggerne å sørge for veilys selv (stolper, kabler og lyspærer) gjennom såkalte veilysforeninger. Spørsmålsstiller ønsker å få på det rene, dersom informasjonen stemmer, om Dønna kommune i praksis pålegger innbyggerne en eiendomsskatt som er høyere en lovbestemt maksimumssats.

Siv Jensen (FrP)

Svar

Siv Jensen: Spørsmålet er opprinnelig stilet til kommunal- og moderniseringsministeren, men er oversendt finansministeren ettersom det er vist til lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova).
Betaling for kommunale tjenester reguleres ikke av eigedomsskattelova. Det er ikke noen bestemmelser i eigedomsskattelova som forhindrer kommunene i å utskrive eiendomsskatt selv om innbyggerne selv har sørget for grunnleggende infrastruktur.
Historisk sett var eiendomsskatten delvis ansett som en finansiering av de utgifter bykommunene hadde til utbygging av infrastruktur mv. knyttet til bymessige områder. I dag er imidlertid eiendomsskatten rent fiskal.
Dette prinsippet er blant annet kommet til uttrykk i Høyesteretts dom inntatt i Retstidende 1985 side 1339 (Fanadommen).
Om innbyggerne i kommunen er misfornøyd med styringen av kommunen kan de felle sin dom i kommunevalget, eller stemme på et parti som ønsker å oppheve lov om eigedomsskatt ved stortingsvalget denne høsten.