Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1478 (2016-2017)
Innlevert: 12.08.2017
Sendt: 14.08.2017
Besvart: 22.08.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Over 60 % av slagpasienter får synsvansker. Disse blir i liten grad avdekket. Mange får negative opplevelser når ustøhet skyldes visuelle forstyrrelser som ikke er forstått av pasient eller helsepersonell. Tidlig rehabilitering er viktig for resultatet. Det er derfor overraskende at de nye retningslinjene som er på høring ikke omtaler synsrehabilitering eller synsfunksjonsutredning.
Vil ministeren sørge for at synsrehabilitering blir en rett på linje med annen rehabilitering, og del av nye retningslinjer?

Begrunnelse

Nasjonal faglig retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag hadde høringsfrist 1.august 2017, uten at oppdatert kunnskap om synsrehabilitering er løftet frem.

Synsforstyrrelser går ut over alle ferdigheter: balanse, motoriske aktiviteter, lesing, all aktivitet, utholdenhet og sosial delaktighet.

Norge har unik erfaring og forskning på feltet og synspedagoger har tatt videreutdanning i synets nevrologi og metoder som er individuelt tilpasset den enkeltes særegne funksjonsforstyrrelse (øyemotorisk, sensorisk eller perseptuelt). Forskning viser at synsrehabilitering har god effekt på øyemotoriske forstyrrelser og at scannings teknikker er nødvendig.

Tidlig rehabilitering er avgjørende for å slippe avlæring av uheldige kompenseringsstrategier som ofte gir unødvendig hodepine, nakkesmerter og urasjonelle bevegelser.

Helsedirektoratet har støttet flere av forskningsfeltene på området: - visuelle forstyrelser etter hjerneslag (1996-2000, brosjyren "Kan det være synet" i 2008, videoen med samme tema i 2010, Barns funksjonelle syn i 2011, informasjonsmateriell til landets øyeleger i 2012.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Helse- og omsorgsdepartementet har innhentet opplysninger fra Helsedirektoratet. Helsedirektoratet opplyser at anbefalingen fra retningslinjen i 2010 var at «alle slagpasienter bør få vurdert synsfunksjon etter hjerneslaget». På det tidspunktet fantes det ikke tilstrekkelig dokumentasjon for å kunne anbefale gjenopptrening av synsfeltet ved spesielle stimuleringstiltak.

Helsedirektoratet oppgir at synsforstyrrelser er et stort problem for mange slagpasienter og har, som representant Grung skriver, blitt rapportert hos opptil 60 % av slagrammede. Etter et hjerneslag er det vanlig at pasienten mister halvparten eller deler av synsfeltet på begge øynene.

I forbindelse med revisjon av den nasjonale retningslinjen for behandling og rehabilitering av hjerneslag, et det gjort en oppdatering av kunnskapsgrunnlaget for å danne grunnlag for en nasjonal anbefaling om tiltak ved synsfeltutfall. Det er Kunnskapssenteret som har gjennomgått kunnskapsgrunnlaget. Bestillingen til Kunnskapssenteret var spisset til å gjelde effekten av behandling rettet mot synsutfall hos personer som har hatt hjerneslag, og ikke alle synsvansker relatert til slaget.

Helsedirektoratet opplyser videre at den oppdaterte kunnskapsoppsummeringen har dannet grunnlag for en nasjonal anbefaling om tiltak ved synsfeltutfall etter hjerneslag. Ut fra en samlet vurdering av kunnskapsgrunnlaget og erfaring og kunnskap fra klinikere og brukerrepresentanter, ble følgende nasjonale anbefaling sendt ut på ekstern høring: «Hos slagrammede med synsfeltutfall foreslås det behandling med kompensatoriske tiltak.» Det fremgår i høringsutkastet til revidert retningslinje i rehabiliteringskapittelets underkapittel; «Syn, hørsel og kommunikasjon». Her fremkommer anbefalingene om «vurderinger av synsfunksjon hos pasienter med hjerneslag», og «synsforberedende tiltak hos pasienter med synsutfall etter hjerneslag».

Anbefalingen beskriver at alle slagrammede bør få vurdert synsfunksjonen etter hjerneslaget, og hjerneslagsrammede med synsvansker bør vurderes for henvising til øyelege, optiker, ortoptist og/eller synspedagog. Det er også listet opp spesifikke kompensatoriske tiltak som kan være hensiktsmessige å bruke, som visuelle søkestrategier, trene øyebevegelser for lesing mv.

Ut fra Helsedirektoratets opplysninger, oppfatter jeg derfor at synsrehabilitering er blitt løftet frem og drøftet både med klinikere og brukerrepresentanter i arbeidet med revisjon av retningslinje hjerneslag - så langt dagens kunnskapsgrunnlag tillater.