Skriftlig spørsmål fra Line Henriette Holten (KrF) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1482 (2016-2017)
Innlevert: 14.08.2017
Sendt: 14.08.2017
Besvart: 21.08.2017 av landbruks- og matminister Jon Georg Dale

Line Henriette Holten (KrF)

Spørsmål

Line Henriette Holten (KrF): Høye tapstall for lam skyldes ikke bare rovdyr. Bønder og forskere peker på infeksjon og sykdom etter flåttbit som en økende utfordring. Særlig er sykdommen sjodogg og de medfølgende svekkelsene av immunforsvaret en medvirkende årsak.
Hva vil statsråden gjøre for å bekjempe økt tap av dyr som følge av den økende flåttbestanden?

Begrunnelse

Forsker Lise Grøva ved Bioforsk Økologisk mener så mye som 300 000 lam blir smittet årlig. Sauebøndene har i dag bare begrensede virkemiddel i kampen mot flåtten. Medisinering kan ha en kortvarig effekt, men er langt fra ideelt. Stell av beite bidrar også fordi man fjerner fuktig miljø for flåtten.

Jon Georg Dale (FrP)

Svar

Jon Georg Dale: Sjølv om tapa av sau og lam på beite, både på grunn av rovvilt og andre årsaker, har gått mykje ned dei siste åra, er tap av lam og dyrelidingar på grunn av flått ei utfordring for sauenæringa i mange område i Sør-Noreg. På grunn av auka geografisk utbreiing av flått, aukar talet på dyr som blir smitta av flåttboren sjukdom og det same gjer talet på brukarar som må gjere tiltak som avgrensar skadane. Dette betyr at brukarane i slike område må oppdatere seg på ny kunnskap om driftsopplegg og om tilgjengelege medisinar til førebygging og behandling. Det vil òg krevje meir tid til tilsyn og behandling av dyra enn det elles ville gjort for å ha ein god produksjon. Ein studie ved NIBIO i samarbeid med Universitetet i Oslo og NMBU kan tyde på at beiting og opne kulturlandskap kan vere positivt for å redusere mengda flått i beiteområda. Styrking av økonomien i sauehaldet generelt og auka vekt på utmarksbeite, slik det har vore lagt opp til i dei siste jordbruksoppgjøra, kan såleis ha positiv verknad også i denne samanhengen.