Begrunnelse

I Prop 1 S (2015-2016) varslet Kunnskapsdepartementet at «Departementet vil gjennomgå ordninga med kompletterande undervisning for å vurdere om ho er innretta på ein tenleg måte» (side 90). Denne gjennomgangen ble varslet samtidig som bevilgningene til ordningen ble redusert som følge av at ordningen ble avgrenset til å gjelde nettskoler. Flertallet i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, understreket i Innst. 12 S (2015-2016) at de «mener det er positivt at departementet vil vurdere om tilskuddsordningen er innrettet på best mulig måte.»
I Prop 1 S (2016-2017) ble ordningen foreslått nedlagt uten videre presentasjon av den varslede gjennomgangen. Dette ble avvist av Stortinget. Det samme flertallet som er beskrevet over, slo fast at de «imøteser en gjennomgang av ordningen, som varslet i Prop. 1 S (2015–2016).»
Undertegnede mener at ordningen betyr mye for samfunns- og næringslivet vårt og gjør det lettere for ansatte på oppdrag i utlandet å ta med seg familie med barn i skolepliktig alder, enten de tilhører statens ansatte eller ansatte i eksportbedrifter. Ordningen kan spare norsk utdanningsvesen for utgifter når norske elever returnerer etter utenlandsopphold, og det er rimelig at den norske staten finansierer deler av slik opplæring for norske barn i utlandet.
Undertegnende mener i utgangpunktet at gjennomgangen bør resultere i en rettighetsbasert ordning for norske elever i grunnskolealder som bor i utlandet og som ønsker å følge nettbasert opplæring i og på norsk. En slik ordning bør også kunne åpne opp for flere aktører enn de som i dag får statstilskudd, på like vilkår.