Skriftlig spørsmål fra Knut Storberget (A) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1492 (2016-2017)
Innlevert: 18.08.2017
Sendt: 18.08.2017
Besvart: 25.08.2017 av næringsminister Monica Mæland

Knut Storberget (A)

Spørsmål

Knut Storberget (A): Har staten ved eventuelt salg av hele eller deler av statens eierinteresser i næringsvirksomhet og skog mulighet for å begrense salg til norske kjøpere, og hva er etter regjeringens vurdering risikoen for at et slikt kjøp vil bli foretatt av utenlandske interesser?

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Jeg tolker spørsmålet fra stortingsrepresentanten til å gjelde selskaper hvor staten har direkte eierinteresser. Spørsmålet besvares derfor med utgangspunkt i staten som (direkte) eier.

Regjeringens eierskapspolitikk er beskrevet i Meld. St. 27 (2013-2014) Et mangfoldig og verdiskapende eierskap (eierskapsmeldingen). Som det fremgår av eierskapsmeldingen, legger regjeringen til rette for et mangfoldig og verdiskapende eierskap, blant annet for å styrke konkurransekraften i Norge. Regjeringen har derfor et mål om å styrke det private eierskapet i Norge.

Regjeringen er opptatt av at det også skal være attraktivt for utenlandske investorer å investere i Norge. Utenlandske eiere og deres kapital har lenge spilt en viktig rolle i Norge. Helt fra den norske industrialiseringen på starten av 1900-tallet, har utenlandske eiere vært med på å bygge næringslivet i Norge, ofte i form av relativt store og kapitalintensive foretak knyttet til eksportindustrien. Utenlandske eiere bidrar til et kompetent og mangfoldig eierskap. Også i dag står utenlandsk eierskap for en viktig del av både det norske kapitalmarkedet og norsk næringsliv.

Regjeringen har i dag fullmakt fra Stortinget til å kunne redusere statens eierskap helt eller delvis i Ambita AS, Baneservice AS, Entra ASA, Mesta AS, SAS AB og Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS gjennom salg av aksjer eller andre transaksjoner. Alle disse er selskaper hvor staten kun har forretningsmessige mål med eierskapet. Videre har regjeringen fullmakt til å kunne redusere statens eierskap ned mot 34 pst. i Telenor gjennom salg av aksjer eller andre transaksjoner. Regjeringen er i eierskapsmeldingen tydelig på at eventuelle endringer i statens eierandeler kun gjennomføres dersom dette anses å være økonomisk gunstig for staten. Dette er en naturlig konsekvens av statens hovedmål om å maksimere verdiene av statens investeringer i de forretningsmessige selskapene.

Det vil ikke være i tråd med regjeringens eierskapspolitikk å begrense eventuelle utnyttelser av fullmaktene kun til norske kjøpere, og det er heller ikke lagt den type begrensninger i fullmaktene gitt fra Stortinget. Staten som eier (og andre eiere) har imidlertid som utgangspunkt mulighet til å gjøre den type begrensninger så lenge dette ikke er i strid med selskapets vedtekter etc. For staten som eier vil imidlertid den type begrensninger måtte vurderes opp mot EØS-avtalen, blant annet etableringsretten (EØS-avtalen artikkel 31) og den frie bevegelighet for kapital (EØS-avtalen artikkel 40). I tillegg vil det i praksis være vanskelig å kontrollere om ev. vilkår om norsk eierskap er tilfredsstilt.

Staten som myndighet har enkelte muligheter til å utøve eierkontroll for selskaper, se blant annet ulike konsesjonsregler, konkurranseloven, børsloven, vannfallskonsesjonsloven, beredskapsforskriften og finansforetaksloven. Dette er imidlertid begrensninger som vanligvis har andre begrunnelser enn nasjonalitet. Se også Prop. 153 L (2016-2017) Lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven), som ble lagt frem av regjeringen 16. juni 2017, hvor det foreslås å innføre regler om kontroll med eierskap i virksomheter som er underlagt loven.

Når det gjelder sannsynligheten for at kjøpere ved eventuelle nedsalg/salg vil være utenlandske eller norske, er det på generelt grunnlag vanskelig å forutse.

Når det gjelder spørsmål om kjøp av skogeiendommer i Norge, vil landbruks- og matministeren være rette vedkommende til å besvare dette.