Skriftlig spørsmål fra Lise Christoffersen (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1497 (2016-2017)
Innlevert: 18.08.2017
Sendt: 21.08.2017
Besvart: 25.08.2017 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Lise Christoffersen (A)

Spørsmål

Lise Christoffersen (A): Norge ratifiserte FNs barnekonvensjon i 1991 og FNs konvensjon om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne i 2013. Barn med funksjonsnedsettelser skal kunne delta i samfunnet som andre. Nødvendige hjelpemidler, som bilstønad/tilleggsutstyr for transport, er viktig. Navs praksis med å behandle/avslå uten møte med familien, gjør at vedtak kan fattes på feil grunnlag. En lang klageprosess går utover barnet.
Vil statsråden bidra til at Nav i slike saker pålegges å møte søkerne før vedtak fattes?

Begrunnelse

Familier med barn med funksjonsnedsettelser har større utfordringer enn andre. Tilbakemeldinger fra familier med barn med diagnoser som cerebral parese o.l. viser at barna som regel får hjelpemidler som rullestoler, rullatorer, flerhjulssykler og elektriske framkomstmidler for å delta i aktiviteter i nærmiljøet, men hjelpemidlene er ofte store og kan veie opp mot 150 kg. Nytten begrenses om ikke familien samtidig får tilgang til en (vare)bil med rampe/lift. Tidligere har man hatt anledning til å søke støtte til det, selv om prosessen har vært langdryg. I det siste ser det ut til at støtte til varebil, slik at barna kan nyttiggjøre seg hjelpemidlenes potensial og redusere risikoen for unødig isolasjon, er blitt langt vanskeligere og mer avhengig av lokale Nav-vurderinger. Opptil to års behandlingstid er ikke uvanlig. Ofte blir det avslag hos Nav på sviktende grunnlag, med påfølgende anke til Trygderetten, med den tidsbruken og de kostnadene det medfører. Spørsmålet gjelder om det etter regjeringens og stortingsflertallets innstramminger i bilstønadsordningen ikke lenger anses som relevant med varebilstøtte for handikappede barn med elektrisk rullestol o.l. Spørsmålet knytter seg også til Stortingets behandling av Meld. St. nr. 33 (2015-2016) Nav i en ny tid, der gode brukermøter var ett av hovedpunktene. Undertegnede er også gjort kjent med eksempel på at Trygderetten i en konkret sak har gitt beskjed om at saken ikke kan behandles innen normert tid (7-8 måneder), på grunn av manglende saksbehandlingsressurser. Når saksbehandlingen i slike saker kan ta flere år, er det bare én taper, og det er barnet. Et minstekrav til god saksbehandling burde vel være at foreldre får anledning til å sette ord på det som er utfordringen for sitt barn. Diagnose og funksjonsevne varierer jo fra person til person.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: I likhet med representanten Christoffersen, ser jeg det som svært viktig at barn med funksjonsnedsettelser får den bistanden og de hjelpemidlene de trenger for å kunne delta i samfunnet på lik linje med andre barn – og de bør få det så raskt som mulig. Nettopp derfor er bistand til barn et prioritert område for Arbeids- og velferdsetaten.

Som representanten peker på, har det over tid vært utfordringer med saksbehandlingstiden hva gjelder søknader om bil. Det er en viktig bakgrunn for at Arbeids- og velferdsetaten har organisert seg slik at det er fem bilsentre som nå behandler bilsaker. Et vesentlig formål med den nye organiseringen var å legge til rette for lik praktisering av regelverket for stønad til bil, samt redusere saksbehandlingstiden.

Etter denne omleggingen har saksbehandlingstiden også blitt betydelig redusert. Saksbehandlingstiden for gruppe 2 sakene er i gjennomsnitt hittil i 2017 på 3,3 mnd. Gjennomsnittlig behandlingstid er redusert sett opp mot forutgående år, 5,4 mnd. i 2015 og 3,8 mnd. i 2016. Grepene som er gjort for å redusere behandlingstiden virker etter hensikten.

Det er imidlertid ikke kun saksbehandlingstiden som er viktig. Familier som har barn med betydelige funksjonsnedsettelser skal møte rådgivere på NAV Hjelpemiddelsentral (herunder i de fem bilsentrene) og det kommunale hjelpeapparatet ved behov for hjelpemidler. Både hjelpemiddelsentralene og kommunale formidlere vil kunne besvare spørsmål om hvordan man søker om en gruppe 2 bil. Er foreldrene i tvil om hvilken type dokumentasjon som skal vedlegges søknaden, eller vil ha nærmere informasjon om vilkår for stønad til bil, bør de ta kontakt med sitt nærmeste bilsenter eller finne informasjon på nav.no. Arbeids- og velferdsetaten skal også, i tråd med forvaltningslovens bestemmelser for forsvarlig saksbehandling, etterspørre nødvendig dokumentasjon dersom det mangler noe.

Departementet har vært i kontakt med Arbeids- og velferdsdirektoratet vedrørende problemstillingen representanten reiser. Direktoratet viser til at det er lav omgjøringsprosent både i Nav Klageinstans og i Trygderetten på bilområdet, og klageinstansen viser til at sakene på bilområdet gjennomgående er godt utredet.

Jeg er enig med representanten i at det er særlig viktig å sikre at sakene der barn har behov for hjelpemidler er godt utredet, og at familien er tett involvert i sakene. Jeg mener imidlertid at dagens system ivaretar dette på en god og balansert måte.