Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1513 (2016-2017)
Innlevert: 25.08.2017
Sendt: 25.08.2017
Besvart: 30.08.2017 av justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Stortinget vedtok i fjor vår Innst. 343 L (2015-2016) om endringer i straffeprosessloven, jf. Prop. 68 L (2015-2016). I den forbindelse vedtok Stortinget blant annet utvidelse av politiets mulighet til å benytte skjulte tvangsmidler ved etterforskning, avverging og forebygging av alvorlige lovbrudd.
I hvilke tilfeller har loven blitt anvendt, og har politiet nødvendige verktøy for å anvende det nye regelverket?

Begrunnelse

Da Stortinget behandlet Prop. 68 L (2015-2016) om endringer i straffeprosessloven mv. (skjulte tvangsmidler), var det for å gi politiet utvidet adgang til å benytte ulike skjulte tvangsmidler ved etterforskning, avverging og forebygging av alvorlige lovbrudd. Utvidelsen gjaldt metoder som kommunikasjonskontroll, ransaking, romavlytting, teknisk sporing, kameraovervåking og tvangsmiddelbruk i avvergende og forebyggende øyemed. I tillegg ble det åpnet opp for bruk av et nytt skjult tvangsmiddel i form av dataavlesning.

Endringene ble vedtatt for å gi politiet nødvendige verktøy for å bekjempe alvorlig kriminalitet som overgrep mot barn og terror. Men skal politiet kunne anvende regelverket må politiet også ha riktig dataverktøy.

Per-Willy Amundsen (FrP)

Svar

Per-Willy Amundsen: Beslutning om å begjære bruk av tvangsmidler, slik som de nye skjulte tvangsmidlene som ble vedtatt i 2016, hører under påtalemyndigheten, som ledes av Riksadvokaten. Jeg har derfor innhentet en uttalelse fra Riksadvokaten. Riksadvokaten presiserer at opplysningene som er inntatt nedenfor ikke gjelder Politiets sikkerhetstjenestes bruk av skjulte tvangsmidler. Hensynet til en effektiv kriminalitetsbekjempelse legger begrensninger på muligheten til åpent å informere om omfanget av skjult metodebruk, og jeg ber derfor om forståelse for at det påvirker detaljeringsnivået i mitt svar.

Riksadvokaten opplyser at alle politidistriktene og Kripos benyttet kommunikasjons-kontroll som etterforskingsmetode i 2016. Totalt dreide det seg om 135 saker og 793 telefoner og andre kommunikasjonsanlegg, i hovedsak mobiltelefoner. Bruk av IMSI-catcher for å identifisere eller lokalisere kommunikasjonsanlegg og bruk av såkalt «stille sms» fant sted i et visst antall saker. I halvparten av kommunikasjonskontroll-sakene var mistankegrunnlaget narkotikakriminalitet. De øvrige sakene dreide seg om annen alvorlig kriminalitet, bl.a. drap/drapsforsøk/drapsforbund, avverging av drap, krigsforbrytelser, grov kroppsskade, ildspåsettelser, voldtekt/andre seksual-lovbrudd, grove ran, menneskehandel, grov korrupsjon, grove tyverier/bedragerier/doping-forbrytelser som ledd i organisert kriminalitet mv. Politiet har i 2017 brukt kommunikasjonskontroll i flere saker som gjelder fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn (straffeloven § 311), og menneskehandel (straffeloven § 257).

Romavlytting ble i 2016 brukt i fem politidistrikter i til sammen ti saker, typisk flere avlyttingskombinasjoner i hver sak. Mistankegrunnlaget i flere av sakene var drap (straffeloven § 275). Også i 2017 er det romavlyttingssaker som gjelder drap og avverging av drap.

Dataavlesning ble innført som ny metode med ikraftsetting 9. september 2016. I 2016 ble det innberettet én sak der politiet fikk rettens tillatelse til bruk av dataavlesning, men uten at dataavlesning ble iverksatt. Riksadvokaten er kjent med at metoden er vurdert brukt i flere saker, og metoden antas på sikt å være av stor betydning for å få tilgang til krypterte data.

Når det gjelder spørsmålet om politiet har de nødvendige verktøy for å anvende det nye regelverket, er det innhentet uttalelse fra Politidirektoratet. Etter at dataavlesning ble innført som metode har det vært gjennomført et arbeid for å utrede hva som ligger i metoden og hva det vil kreve av egnet verktøy. Kripos har ledet en arbeidsgruppe med deltakelse fra Oslo politidistrikt og Politiets sikkerhetstjeneste. Arbeidet har vist at dataavlesning gir politiet mange muligheter, men er en kompleks metode som krever juridisk, teknologisk og taktisk kompetanse og ferdigheter. Metoden er også svært ressurskrevende.

Politidirektoratet opplyser at utredningsarbeidet viser at data-avlesning først og fremst vil være et supplement til de andre skjulte metodene, som kommunikasjonskontroll og hemmelig ransaking, og ikke en erstatning. Det er påbegynt et arbeid i Kripos for å ta i bruk den nye metoden. Det nye systemet for kommunikasjonskontroll vil gi politiet et bedre verktøy for gjennomføring av kommunikasjonskontroll, og vil også kunne understøtte og anvendes i andre skjulte metoder.

Jeg vil avslutningsvis understreke generelt at nye tvangsmidler er ressurskrevende og krever investeringer, særlig i teknologisk utstyr.