Skriftlig spørsmål fra André N. Skjelstad (V) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1532 (2016-2017)
Innlevert: 29.08.2017
Sendt: 29.08.2017
Besvart: 08.09.2017 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

André N. Skjelstad (V)

Spørsmål

André N. Skjelstad (V): Vil statsråden ta initiativ til at klare normer for uforsvarlig reisetid for skolebarn blir definert, slik at det kan håndheves i forhold til praktisering av opplæringslovens § 7-1?

Begrunnelse

Stortingsflertallet har nå sluttført en høyst påkrevd kommunereform, for å bidra til bedre kommunale tjenester til innbyggerne, og en effektivisering av administrative rutiner. Vi har imidlertid et klart ansvar for at alle innbyggere i de nye kommunene får en forbedring i sine tjenester når de nye kommunestyrene starter sitt arbeid.

Grunnskolen er en av de viktigste oppgavene til kommunene. Når denne tjenesten skal utføres, er det av avgjørende betydning at det legges klare standarder for elevenes reisetid, slik at ikke kommunene gjennomfører ytterligere skolesentralisering, som gir elever uforsvarlig reisetid.

KUF komiteen avga følgende innstilling 07.12.2006: Komiteen ønsker å uttrykke bekymring over signaler som tyder på at barn tilbringer mer og mer tid i buss på vei til og fra skolen. Komiteen har fått rapporter om at transport til skolen for enkelte barn i enkelte kommuner kan utgjøre opp til 2,5 til 3 timer hver dag.

Komiteen ber Regjeringen om å vurdere hva som er forsvarlig transporttid for barn med utgangspunkt i barnets beste og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Denne flertallsmerknaden har i ettertid ikke blitt fulgt opp av de forskjellige regjeringene. I samme periode har håndhevingen av reisetidsbestemmelsene blitt klart svekket. I grunnskoleloven var det standarder på 45 min for småskoletrinnet, 60 min for mellomtrinnet og 75 min for ungdomstrinnet. Mens dette ble endret til begrepet «forsvarlig reisetid» i opplæringslovens § 7-1. Her har grunnskolelovens bestemmelser blitt brukt som veiledende normer lenge. I en lovlighetskontroll av et kommunestyrevedtak i Nærøy kommune, konkluderte FMNT med den 23.03.2004 med at en skolereise på 80-95 min en vei, ville gi en reise som var uforsvarlig for småskoletrinnet med behov for innlosjering.

I ettertid har fylkesmannsembetene unngått å gripe inn mot utslag av lang reisetid.

I en lovlighetskontroll over et vedtak i Rennebu kommune, fastslår FMST den 07.03.2017, at «Det foreligger i dag ingen normer for hvor lang tid elevene skal bruke på reise til og fra skolen».

Landslaget for nærmiljøskolen (Lufs) oppsummerer i et notat den 03.10.2005 at en skoleskyss som overstiger 30 min en vei, medfører negative effekter på elevenes fysiske og psykiske helse.

Det er av stor betydning for å kunne nå målet om å bedre den kommunale tjenesteytingen, at regjeringen nå følger opp flertallsinnstillingen fra 2006, og sørger for at nødvendige initiativ blir tatt for at vi raskest mulig får fastsatt klare normer for maksimal reisetid for skolebarn. Det har aldri vært stortingsflertallets intensjon at effektivisering i kommunal sektor skal gi utslag i uforsvarlig reiseavstand til skolebarn i spredtbygde områder.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: I opplæringsloven § 7-1 er det fastsatt at kommunen skal innlosjere en elev når daglig skyss ikke er forsvarlig. Det skal foretas en konkret vurdering av hva som er forsvarlig for den enkelte elev. Hva som er forsvarlig vil, i tillegg til reisetid, være avhengig av blant annet elevens alder, funksjonsnivå og type transport. Jeg mener dette er en hensiktsmessig regulering. Etter min vurdering er det verken rimelig eller hensiktsmessig med en fast tidsgrense for når en elev ikke lenger skal kunne bo hjemme og benytte daglig skoleskyss, men innlosjeres nærmere skolen.

Det er lagt til den enkelte kommune å beslutte skolestrukturen. I vurderingen av skolestruktur er det en rekke faktorer det må tas hensyn til. Kommunene må ta hensyn til nærhet og tilgjengelighet for barna i kommunen og dessuten sikre trygge og gode læringsmiljø og tilgang på kvalifiserte lærere. I tillegg vil geografiske og topografiske forhold, ruter for kollektivtransport og bosettingsmønstre ha betydning for valg av skolestruktur. Jeg mener at kommunene er best egnet til å avveie de ulike hensynene og at større og mer økonomisk robuste kommuner vil ha bedre forutsetninger for å gi gode og likeverdige skoletilbud.

Ingen av oss ønsker at kommunereformen eller effektivisering av kommunal sektor skal ha negative konsekvenser for skolebarn i spredtbygde områder, tvert imot. Jeg mener at kommunene både kan og bør ta ansvaret for skolestrukturen og at det ikke er behov for statlig detaljstyring gjennom en fast tidsgrense.