Skriftlig spørsmål fra Hans Fredrik Grøvan (KrF) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1538 (2016-2017)
Innlevert: 31.08.2017
Sendt: 31.08.2017
Besvart: 06.09.2017 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Hans Fredrik Grøvan (KrF)

Spørsmål

Hans Fredrik Grøvan (KrF): Hva vil statsråden gjøre for å hindre at Telenor kutter bredbåndstilbudet før nytt alternativ, som er reelt godt nok og til tilsvarende pris, er på plass?

Begrunnelse

I flere avisoppslag fra Sogn og Fjordane, senest i Firdaposten med reportasje fra Nordalsfjorden, er jeg gjort kjent med at Telenor tar bort bredbåndstilgangen til enkelte grender. Enkelte steder har kommune og lokalbefolkning fått erstattet med fiber til høy egeninnsats og med tilskudd fra bredbåndsmidlene, men for flere er det ikke kommet på plass en slik ordning. Telenor viser til at 4G-dekningen har blitt så god at brukerne nå kan benytte mobilt bredbånd. Innbyggerne på sin side hevder at mobildekningen er dårlig, og at man derfor ikke kan benytte den ordningen.

Det er viktig å ha likeverdige tjenester i hele landet, og internett er en infrastruktur som er svært viktig både for å næringsliv og enkeltmennesker.

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar

Ketil Solvik-Olsen: Jeg er enig med representanten i at internett er en infrastruktur som er svært viktig både for næringsliv og for enkeltmennesker. Norge har i dag god mobil- og bredbåndsdekning sammenliknet med mange av våre naboland. Nær 100 prosent av innbyggerne har et grunnleggende bredbåndstilbud enten i form av fast eller mobilt bredbånd. Fire av fem husstander har tilbud om bredbånd med 100 Mbit/s eller mer. Dekningen for mobilt bredbånd (4G/LTE) er nå på over 99 prosent av husstandene og på rundt 90 prosent av landarealet.

Selv om tilbudet for en stor del er godt, betyr ikke det at vi skal slå oss til ro med dagens situasjon. Befolkningens behov for datahastighet og tilgjengelighet øker etter hvert som nye tjenester utvikles og bruksmønstrene endrer seg. Det som ble oppfattet som "bredt" bredbånd for bare noen år siden, vil i dag av mange oppfattes som smalt.

Regjeringen har satt som mål at 90 prosent av befolkningen skal ha tilbud om bredbånd med minimum 100 Mbit/s innen 2020. På lang sikt skal alle ha tilbud om høyhastighets bredbånd. I tillegg skal det være god mobildekning der folk bor, jobber og ferdes. Det er videre satt som mål at vi skal ha sikre og robuste elektronisk kommunikasjonsnett (ekomnett).

Regjeringens viktigste rolle innenfor sektoren er å skape gode rammevilkår slik at ekombransjen fortsetter å investere i alle deler av landet. Dette vil skje gjennom å legge til rette for effektiv konkurranse gjennom den sektorspesifikke reguleringen samt å bidra til kostnadseffektiv utbygging blant annet ved å fjerne unødige hindringer. Regjeringen har sendt på høring utkast til lov om tilrettelegging for utbygging av høyhastighetsnett for elektronisk kommunikasjon (bredbåndsutbyggingsloven). En eventuell innføring av en slik lov vil bidra til mer samordning og gjenbruk av eksisterende infrastruktur og dermed bidra til mer utbygging for hver krone som investeres. Regjeringen har også sendt på høring forslag til nye regler for ledninger i veinettet. Gravekostnadene utgjør gjerne 70–80 prosent av kostnadene for fremføring av bredbånd. Innføring av de foreslåtte regelendringene vil gjøre det enklere og rimeligere å fremføre bredbånd i veigrunn, og kan derfor bidra til at flere lokalsamfunn og virksomheter raskere får et bedre bredbåndstilbud.

Utbygging av god mobildekning med høy datakapasitet forutsetter tilgang til radiofrekvenser. Regjeringen jobber kontinuerlig med å sørge for tilstrekkelig med frekvenser til mobilt bredbånd. Blant annet har regjeringen besluttet at 700 MHz-båndet skal tas i bruk til mobile tjenester.

Videre bidrar staten til bredbåndsutbygging i områder der det er ulønnsomt for ekombransjen å bygge, gjennom forvaltning av tilskuddsmidlene som Stortinget har bevilget. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet tildeler statlige bredbåndsmidler til kommuner gjennom en søknadsbasert ordning. I år skal det tildeles statlig støtte for ca. 138,5 mill. kroner over denne ordningen. Dette tilskuddet vil utløse ytterligere private investeringer og lokale bidrag.

Bransjen gjør sin del av jobben. I fjor investerte ekomtilbyderne til sammen 10,7 milliarder kroner i ekomnett og -tjenester. Dette utgjør 32 prosent av totalomsetningen i ekombransjen, noe som jeg mener er en høy andel. Disse investeringene gjør at folk og næringsliv får tilbud om stadig bedre mobil- og bredbåndstjenester de fleste steder

I begrunnelsen for spørsmålet vises det til avisoppslag fra Sogn og Fjordane hvor det fremgår at Telenor legger ned bredbåndstilbud til enkelte grender. Enkelte steder er det blitt etablert fibertilbud som alternativ, mens andre steder har Telenor vist til at 4G-dekningen er blitt så god at brukerne nå kan benytte mobilt bredbånd. Innbyggerne på sin side hevder at mobildekningen er dårlig, og at man derfor ikke kan benytte den ordningen.

Det gode bredbåndstilbudet vi har for landet sett under ett er et resultat av en markedsbasert og teknologinøytral bredbåndspolitikk. Det er de kommersielle aktørene som i hovedsak beslutter hvor det skal bygges ut, det er fri etablering og tilbyderne har også anledning til å legge ned bredbåndstilbud dersom det ikke bærer seg økonomisk. Dette gjelder selvsagt også Telenor. Staten har ikke pålagt verken Telenor eller noen annen tilbyder leveringsplikt på bredbånd. Jeg kan som statsråd derfor ikke i konkrete saker som denne pålegge Telenor å opprettholde et bredbåndstilbud som selskapet ikke finner det forsvarlig lønnsomt å opprettholde. Jeg vil i denne sammenheng for ordens skyld også minne om at selv om staten er deleier i Telenor, så skal selskapet drives på forretningsmessig grunnlag og med sikte på å levere konkurransemessig avkastning, jf. Meld. St. 27 (2013–2014) Et mangfoldig og verdiskapende eierskap. Dette betyr at formålet med statens deleierskap i Telenor ikke er å utøve sektorpolitikk, og det er fra statens side derfor heller ikke aktuelt å instruere eller pålegge Telenor å tilby bestemte produkter eller foreta bestemte investeringer. Telenor skal basere sitt tjenestetilbud og sine investeringsbeslutninger på kommersielle markedsmessige vurderinger.

Slik bredbåndspolitikken er innrettet, og innenfor gjeldende regelverk, vil det derfor i sjeldne tilfeller kunne skje at sluttbrukere mister det tilbudet de har og at de dermed må velge en annen bredbåndsteknologi eller i verste fall blir stående uten et tilbud. Jeg vil understreke at den siste dekningsundersøkelsen gjennomført for norske myndigheter (2016) indikerer at det er et relativt lavt antall husstander (anslagsvis under 1000 husstander i hele landet) som står helt uten et grunnleggende bredbåndstilbud (minimum 4 Mbit/s). Samtidig er jeg opptatt av at alle må ha et tilbud. Det blir stadig vanskeligere – om ikke umulig – å delta i samfunnet uten tilgang til internett. Dette gjelder selvsagt ikke bare i Norge. Enkelte land har innført eller vurderer å innføre leveringsplikt på bredbånd, og dette er også vurdert i Norge. Jeg viser i denne sammenheng til Meld. St. 27 (2015-2016) Digital Agenda for Norge. Her fremgår det at regjeringen har vurdert innføring av leveringsplikt på bredbånd og konkludert med at det i dagens marked (det vil si i 2016) ikke er behov for slik leveringsplikt. Et tungtveiende argument i vurderingen var at en slik leveringsplikt på daværende tidspunkt trolig kunne bidra til å redusere investeringsviljen til kommersielle utbyggere. Stortinget hadde ingen merknader til dette ved behandling av meldingen.

Dersom det viser seg at den etablerte støtteordningen ikke er tilstrekkelig til å tette hullene i bredbåndsdekningen på permanent basis, vil jeg ta initiativ til at regjeringen vurderer andre tiltak for å sikre alle et tilstrekkelig godt bredbåndstilbud. Ett av de tiltakene som da bør vurderes er innføring av leveringsplikt på bredbånd.