Svar
Vidar Helgesen: Norge anser klima- og skogsamarbeidet med Brasil som svært vellykket. Brasils enestående resultater med å redusere avskoging i sin del av Amazonas etter 2004 har spart verden for svært store klimagassutslipp. Daværende generalsekretær i FN, Ban Ki-moon, framhevet i 2015 skogsamarbeidet mellom Brasil og Norge som et av de viktigste klimatiltak i verden.
Norges samarbeid med Brasil er basert på å betale for resultater. Det innebærer at Norge betaler Brasil for resultatene landet oppnår gjennom redusert avskoging i brasiliansk Amazonas. Utbetalinger hvert år skjer på bakgrunn av resultatene oppnådd i det foregående året. I perioden fra 2008 til 2014 leverte Brasil svært gode resultater, og Norge hadde i 2015 betalt ut hele summen vi hadde lovet, på én mrd. USD. På klimatoppmøtet i Paris i 2015 ble samarbeidet med Brasil derfor forlenget til 2020, under den samme forutsetningen om å betale for resultater.
Utviklingen de siste årene bekymrer Norge. Avskogingen gikk opp i skogåret 2015 (august 2014-juli 2015) og skogåret 2016 (august 2015- juli 2016), og det finnes politiske krefter i Brasil som arbeider for å svekke miljøstandarder og lokal- og urbefolknings rettigheter. Vi har ved flere anledninger, og i usedvanlig klare ordelag, uttrykt sterk bekymring overfor brasilianske myndigheter for denne utviklingen, samt over at avskogingen har gått opp. Dette ble tatt opp i brev til Brasils miljøverndepartement, finansdepartement, landbruksdepartement og presidentens kontor (Casa Civil), under statsministerens samtaler med President Temer i Oslo i juni, og senest i samtale med miljøminister Sarney Filho under FNs generalforsamling i New York forrige uke. Den norske reaksjonen har fått stor mediedekning både i Brasil og internasjonalt.
Utviklingen de siste årene påvirker imidlertid ikke hvordan de norske midlene forvaltes. Amazonasfondet forvalter den norske klima- og skogstøtten til Brasil. Midlene brukes på tiltak som er viktige for å holde avskogingen nede. Eksempler er å støtte tiltak som fremmer urfolks rett til sine territorier, øker myndighetenes evne til å overvåke skogen, styrker politiets bekjempelse av miljøkriminalitet og forbedrer levevilkårene til lokalbefolkningen som lever i og rundt skogen. I den nåværende situasjonen hvor avskogingen økte to år på rad og lokalsamfunns og urfolks rettigheter er under press, er dette arbeidet viktigere enn noensinne.
Klima- og skoginitiativet finansieres over det norske bistandsbudsjettet. Som med all norsk bistand, gjelder nulltoleranse for korrupsjon også i klima- og skogsamarbeidet med Brasil.
Pengene som utbetales fra Norge til Amazonasfondet forvaltes av den brasilianske utviklingsbanken BNDES, som følger strenge regler for korrupsjon og mislighold. Norge, og da særlig ambassaden i Brasilia, følger også arbeidet tett. Det har til nå ikke blitt påvist mislighold knyttet til noen av de 88 prosjektene som har fått støtte fra Amazonasfondet siden Norge starter samarbeidet i 2008.
Til tross for at avskogingen økte to år på rad (2015 og 2016), er avskogingen i brasiliansk Amazonas fremdeles lav i et historisk perspektiv. Avskogingen det siste året ligger omkring 60 % lavere enn avskogingsnivået fra perioden før Brasil iverksatte sine reformer. Avskogingstallene for inneværende år, august 2016-juli 2017, forventes framlagt i november.
Fordi avskogingen i brasiliansk Amazonas gikk opp i skogåret 2016 forventes den norske utbetalingen til Amazonasfondet i 2017 å bli betydelig redusert sammenlignet med de foregående årene. Avskogingen er likevel under det avtalte referansenivået for utslipp fra skogen, og Brasil har dermed oppnådd resultater som Norge betaler for etter den bilaterale skogavtalen, selv om resultatene er svakere enn tidligere år. I tillegg til økt avskoging er mekanismen for beregning av utbetalinger i seg selv årsak til at utbetalingen reduseres. Utbetalingene beregnes hvert år på bakgrunn av et referansenivå. Dette referansenivået "strammes til" hvert femte år. Utbetalingen i 2017 vil beregnes på bakgrunn av gjennomsnittlig avskoging 2006-2015, dvs. innenfor reformperioden. Referansenivået er nå godt under halvparten av det det var da samarbeidet begynte. Systemet strammes til, og det blir gradvis mer krevende å oppnå resultater som Norge betaler for etter avtalen. Dette er i tråd med den resultatbaserte modellen som våre land har blitt enige om, og som har vært fulgt siden 2008.
Norge har en tydelig og åpen dialog med Brasil om alle aspekter ved vårt klima- og skogpartnerskap. Hvis avskogingen til Brasil igjen går ned, vil den norske støtten øke i tråd med avtalen.