Skriftlig spørsmål fra Kari Kjønaas Kjos (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1597 (2016-2017)
Innlevert: 25.09.2017
Sendt: 25.09.2017
Besvart: 03.10.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kari Kjønaas Kjos (FrP)

Spørsmål

Kari Kjønaas Kjos (FrP): Kan statsråden redegjøre for hvilke tiltak som er planlagt og igangsatt for å begrense foreskrivningen av antidepressiva, smertestillende og vanedannende legemidler til barn og unge samt øke befolkningens kunnskap om bivirkninger ved bruk av psykofarmaka som antidepressiva?

Begrunnelse

Vi har de siste årene sett at psykiske lidelser hos barn og unge er økende.
Forskning har vist at det i Norge er 15-20 prosent av barn og unge mellom 3 og 18 år som har nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager som angst, depresjon og atferdsproblemer og at om lag 8 % har en alvorlig psykisk lidelse (FHI, 2015)
I en stor studie fra Folkehelseinstituttet publisert i februar 2016 slås det fast at det blant eldre barn og ungdom har vært en økning i bruk av psykofarmaka, spesielt har bruk av antidepressiva økt blant tenåringsjenter. Nyere undersøkelser setter også søkelyset på de mange bivirkninger ved inntak av psykofarmaka.
Dette er en bekymringsfull utvikling som det er både viktig og nødvendig å ta tak i.
Under behandling av Legemiddelmeldingen (Meld .St. 28 2014-2015) ba Stortinget, ved helse- og omsorgskomiteen, regjeringen om å vurdere retningslinjene for bruk av antidepressiva, smertestillende og vanedannende legemidler blant unge, og vurdere tiltak for å begrense forskrivningen av disse. Dette også sett i lys av hendelser som klart viser at det er behov for økt kunnskap blant forskrivere om vanedannende legemidler.
Silje Marie Strandberg er en ung kvinne som nylig har stått fram, blant annet i NRK, med sin historie og sine opplevelser i norsk psykisk helsevern. Hun har opplevd store bivirkninger ved bruk av antidepressiva og har erfart at fagpersoner har for liten kunnskap om disse utfordringene.
Med dette som utgangspunktet ber hun nå om at all antidepressiva merkes med helseadvarsler på lik linje som tobakk og sigaretter etter tobakkskadeloven.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg er opptatt av at den behandlingen vi gir til barn og unge skal være nødvendig og av høyeste kvalitet. Livet svinger opp og ned for alle mennesker fra vi er små til vi når voksen alder, i særdeleshet i ungdomsårene. De fleste kommer seg noenlunde greit igjennom dette og kan møte voksenlivets utfordringer med en sunn psykisk helse. Samtidig er det veldig bekymringsfullt at en del barn og unge sliter så mye at de trenger helsehjelp i en periode av livet hvor dagene heller burde være fylt av ubekymret lek og læring, gode og inkluderende fellesskap, trygghet, omsorg og utfoldelse for den enkelte. Jeg mener vi må være varsomme med bruk av legemidler til barn og unge, bl.a. fordi sårbarheten hos små mennesker kan henge nært sammen med faktorer utenfor individet, nærmere bestemt deres oppvekstbetingelser (foreldre, familie, sosialt nettverk, barnehage, skole mv.). Disse faktorene kan og skal ikke påvirkes gjennom bruk av legemidler. Når det gis legemidler for å håndtere psykiske helseutfordringer i ung alder må det være fordi at man, etter grundig utredning og i dialog med pasient og foresatte, kommer til at det ikke er mulig å få til en god utvikling og behandling uten medikamentell støtte på veien. Legemidler kan ikke erstatte den gode daglige omsorgen, motiverende samtaler, sosial støtte og oppfølging på de ulike livsarenaene. Behandlingsmåten må følge av et påvist behov og en konkret nyttevurdering, hvor bivirkninger og senvirkninger vurderes nøye opp mot primærvirkningen. Nasjonale faglige retningslinjer på området skal følges. I Mestre hele livet – Regjeringens strategi for god psykisk helse (2017-2022) som ble lagt frem 25.08 2017, har vi omtalt medikamentfrie behandlingstilbud til barn og unge. Her viser vi til at Stortinget har bedt regjeringen sikre at barn og unge får medikamentfrie behandlings-tilbud når faglige anbefalinger tilsier dette, jfr. anmodningsvedtak nr. 839 (2015–2016). Psykisk helsevern for barn og unge er gjennomgående en poliklinisk tjeneste, og nesten all behandling er frivillig. Det lave antallet døgnplasser for barn og unge gjør det lite aktuelt å opprette egne medikamentfrie enheter. I strategien vektlegger vi imidlertid at medikamentfrie alternativer bør integreres i all behandling. Det er et viktig mål å synliggjøre dette i pakkeforløp og i faglige anbefalinger fra Helsedirektoratet som nå er under utarbeidelse. Helse- og omsorgsdepartementet har i 2017 gitt Folkehelseinstituttet i oppdrag å utarbeide en rapport om legemiddelbruken hos barn og unge. Departementet har også gitt Helsedirektoratet i oppdrag å vurdere hvilke grep som kan tas for å sikre riktig forskrivning av psykofarmaka til barn og unge, herunder særlig vurdere om dagens forskrivning av antidepressiva er faglig ønskelig. Rapporten fra FHI vil være et viktig kunnskapsgrunnlag for å vurdere tiltak. Helsedirektoratet viser til at flesteparten i den aktuelle pasientgruppen er i kontakt med spesialisthelsetjenesten før oppstart med antidepressiva. Følgelig synes det ikke å være en uttalt igangsetting av slik behandling hos fastlegen. Direktoratet uttaler at den økte forskrivningen kan forklares ved økt oppmerksomhet rundt psykiske lidelser og flere som er i kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykiske plager.
Helsedirektoratet har utarbeidet Nasjonal retningslinje for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten for pasienter over 18 år. Anbefalinger om bruk av antidepressiva vil også omfatte pasienter som behandles i psykisk helsevern for barn og unge fram til fylte 23 år.
I regi av direktoratet pågår det ulike tiltak for å bidra til bedre utredning, diagnostikk og behandling til denne pasientgruppen. Regionsenter for barn og unges psykiske helse (R-BUP Øst og Sør) har fått i oppdrag å utarbeide en elektronisk «Håndbok for psykisk helsevern for barn og unge». Håndboken forventes publisert i 2018 og vil være et viktig normgivende dokument for både kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten.
Det er under utvikling flere pakkeforløp som skal ivareta ulike tilstander hos barn og unge. Det er generelle pakkeforløp om utredning og behandling. I tillegg utvikles det tilstands-spesifikke pakkeforløp for spiseforstyrrelser, psykoselidelser og tvangslidelser. De siste tre omhandler både barn, unge og voksne. Pakkeforløpene vil bli implementert fra 2018. I tillegg pågår det informasjonstiltak mot rekvirenter og brukere av legemidler om nytte og risiko ved legemidlene.