Skriftlig spørsmål fra Marit Arnstad (Sp) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1609 (2016-2017)
Innlevert: 27.09.2017
Sendt: 28.09.2017
Besvart: 04.10.2017 av klima- og miljøminister Vidar Helgesen

Marit Arnstad (Sp)

Spørsmål

Marit Arnstad (Sp): Da klimaloven ble behandlet i Stortinget i juni 2017, vedtok Stortinget at det skulle nedsettes et teknisk beregningsutvalg på klimafeltet, ledet av Miljødirektoratet.
Har regjeringen opprettet dette utvalget, og etter hvilke prosedyrer vil utvalget kunne bistå de ulike stortingsgruppene under behandlingen av statsbudsjettet for 2018?

Begrunnelse

I Innst. 329 L (2016-2017) fra energi- og miljøkomiteen om Lov om klimamål (klimaloven), uttalte et flertall av komiteens medlemmer (alle unntatt Frp) følgende:

"Dette flertallet viser til at Norges utslippsregnskap i dag rapporteres til FN og at dette utarbeides i et samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå (SSB), Norsk Institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Miljødirektoratet. Dette flertallet viser til at disse kunnskapsmiljøene skal ha i oppdrag å beregne klimaeffekter for ulike tiltak som drøftes av beslutningstakere. Siden transportpolitikken er avgjørende for norsk klimaomstilling, skal transportøkonomisk Institutt (TØI) gjøres til en partner i dette arbeidet. Dette flertallet legger særlig vekt på at de nevnte aktørene må kunne utvikle metoder for å beregne klimaeffekten av tiltak i statsbudsjettet og andre klimapolitiske virkemidler."

Dette stortingsflertallet fremmet og fikk vedtatt følgende forslag (vedtak 748):

"Stortinget ber regjeringen opprette et teknisk beregningsutvalg på klimafeltet. Arbeidet i det tekniske beregningsutvalget skal ledes av Miljødirektoratet."

Vidar Helgesen (H)

Svar

Vidar Helgesen: Anmodningsvedtaket fra juni i år om å opprette et teknisk beregningsutvalg på klimafeltet er under behandling i Klima- og miljødepartementet. Arbeidet er høyt prioritert, berører flere ulike departementer og institusjoner i tillegg til Klima- og miljødepartementet og har berøringspunkter til spørsmål som er sentrale for videreutviklingen av kunnskapsgrunnlaget i klimapolitikken. Det er viktig for meg at utvalget får et godt mandat, at det blir et godt tilskudd til kunnskapsutviklingen på klimaområdet, og at utvalget leverer faglig robuste vurderinger.
Som det fremgår av regjeringens klimastrategi for 2030 (Meld. St. 41 (2016-2017)) er det sentralt for klimaarbeidet at kunnskapsgrunnlaget for klimapolitikken videreutvikles. Arbeidet med å opprette et teknisk beregningsutvalg for klimafeltet inngår som del av dette arbeidet, og det er viktig at de ulike prosessene sees i sammenheng og utfyller og bygger opp om hverandre. Jeg viser her til at ikrafttredelsen av klimaloven fra 1.1.2018 vil gjøre den generelle rapporteringen til Stortinget på klimafeltet mer omfattende fra neste år. Denne rapporteringen er et prioritert arbeid for regjeringen og vil øke tilfanget på informasjon om tiltak, virkemidler og klimaeffekt. Det er viktig for meg at beregningsutvalgets oppgaver og rolle på en god måte bygger opp om den kommende rapporteringen under klimaloven.
Regjeringen vil ved årets budsjettfremleggelse, som tidligere år, gjennom Prop 1 S redegjøre for klima- og miljøprofilen i statsbudsjettet, samt presentere et
klimagassbudsjett. Stortinget vil på vanlig måte ha anledning til å stille spørsmål til Klima- og miljødepartementet og evt. andre departementer der det er relevant.
Regjeringen arbeider med sikte på at det tekniske beregningsutvalget kan starte sitt arbeid tidlig i 2018.