Skriftlig spørsmål fra Abid Raja (V) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1610 (2016-2017)
Innlevert: 27.09.2017
Sendt: 28.09.2017
Besvart: 05.10.2017 av justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen

Abid Raja (V)

Spørsmål

Abid Raja (V): Kan statsråden gjøre rede for omfanget av flerkoneri blant norske menn med tilknytning til Pakistan, Somalia og andre land, og hvilke grep vil statsråden ta for at slike tilfeller blir straffeforfulgt etter straffeloven?

Begrunnelse

Det vises til sak publisert av NRK 21. september d.å., der det omtales et notat skrevet av fem medarbeidere ved den norske ambassaden i Pakistan. I dette notatet slås det alarm om at enkelte norsk-pakistanske menn har en kone i Norge, og i hemmelighet en annen i Pakistan. Dette medfører at barna til kona i Pakistan har rett på norsk pass og statsborgerskap, mens denne kona som regel har vært uvitende om flerkoneriet. Ambassaden etterlyser klarere regler, og anbefaler at disse tilfellene bør straffeforfølges i Norge.

Per-Willy Amundsen (FrP)

Svar

Per-Willy Amundsen: Det å inngå et ekteskap til tross for at man allerede er gift, er straffbart etter norsk rett. Dersom norske menn likevel inngår ekteskap med flere personer, er dette noe jeg ser svært alvorlig på.
Jeg har per i dag ingen nøyaktig oversikt over omfanget av flergifte med ekteskap etablert i ulike land, men dette er et tema vi i regjeringen arbeider med. I regjeringens handlingsplan Retten til å bestemme over eget liv. Handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2017-2020) er et av tiltakene at Justis- og beredskapsdepartementet, i samarbeid med Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Utenriksdepartementet, skal gjennomgå regelverk og praksis for flergifte. Som ledd i dette arbeidet vil vi undersøke omfanget av flergifte nærmere. Det jeg vet per i dag, er at Utlendingsdirektoratet (UDI) har erfart at de mottar få søknader hvor en ektefelle nummer to søker om familiegjenforening med en mann bosatt i Norge. Jeg kan imidlertid ikke se bort fra at omfanget av flergifte likevel er mer utbredt. Dette kan både være fordi en del ikke søker om gjenforening da det er kjent at man uansett ikke vil få oppholdstillatelse på dette grunnlaget og fordi ønsket er å ha de ulike ekteskapene etablert i ulike land.
Straffeloven § 262 første ledd fastsetter straff for den som inngår et ekteskap til tross for at vedkommende allerede er gift. Straffen er bot eller fengsel inntil 1 år. Jeg forutsetter at politi og påtalemyndighet etterforsker og straffeforfølger overtredelser. Tall fra politiet viser at det i 2016 ble registrert to anmeldelser for overtredelse av bestemmelsen.
Straffansvaret for flergifte gjelder i utgangspunktet ikke utenfor Norge. For at bestemmelsen skal komme til anvendelse på personer som er hjemmehørende i Norge ved inngåelse av ekteskap i utlandet, er det et vilkår om dobbel straffbarhet, det vil si at flergifte også er straffbart i det aktuelle landet. Dette innebærer at en person som er gift i Norge og deretter gifter seg i et land hvor flergifte ikke er straffbart, ikke vil kunne straffes etter straffeloven § 262 første ledd. Det følger imidlertid av ekteskapsloven § 18 a at et slikt ekteskap som utgangspunkt ikke vil anerkjennes i Norge. Spørsmålet om det bør gjelde et krav om dobbelt straffbarhet, er noe vi vil se nærmere på som ledd i arbeidet med handlingsplanen Retten til å bestemme over eget liv, som også er nevnt over.