Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1620 (2016-2017)
Innlevert: 29.09.2017
Sendt: 29.09.2017
Besvart: 11.10.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): I behandling av prioriteringsmeldingen etterlyste en samlet komite økt kunnskap om effekten av forebyggende tiltak, og det ble bl.a. vist til at regjeringen ville vurdere metodikken for å prioritere ulike folkehelsetiltak frem mot neste folkehelsemelding i 2018. Under møte om NCD-strategier i regi av Dagens Medisin ble jeg kjent med at Folkehelseinstituttet ikke hadde fått et slikt oppdrag.
På hvilke måter følger regjeringen opp Stortingets ønske om mer kunnskap om effekten av forebyggende tiltak?

Begrunnelse

I prioriteringsmeldingen blir det skilt mellom tre typer forebygging. 1) tiltak rettet mot definerte pasientgrupper, 2) tiltak rettet mot hele befolkningen, som for eksempel vaksineprogrammer, 3) helsefremmende tiltak både innenfor og utenfor helsesektoren, som informasjonskampanjer, regulering av næringsmidler, trafikksikkerhetstiltak osv.
Den første kategorien omfattes av sørge-for-ansvaret og finansieres over pasientbehandling, mens de to siste besluttes administrativt eller politisk, og ofte over andre budsjetter enn helse.
Under komiteens høring til prioriteringsmeldingen ble Folkehelseinstituttet utfordret spesielt på grep som kan gi forebygging høyere prioritet. flere av forslagene er gjengitt i Innst. 57 S (2016-2017) under kap. 2.7 Forebygging. Komiteen mente det er et stort behov for mer kunnskap om hvilke folkehelsetiltak som vil være mest kostnadseffektivt å oppskalere i Norge. Vi mangler både kunnskap og metodikk.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Kunnskapsbasert folkehelsearbeid er i folkehelsemeldingen fra 2015 løftet frem som et strategisk innsatsområde. Dette gjelder både bedre analyser av helsetilstanden og bedre kunnskap om effektive tiltak. Over mange år er det blitt jobbet systematisk med å få bedre helseanalyser. Viktige kilder for helseanalyser er helseregistre, biobanker og befolkningsundersøkelser.
Etter omorganiseringen i den sentrale helseforvaltningen har Folkehelseinstituttet fått et tydeligere og mer helhetlig ansvar for kunnskapsproduksjonen på helseområdet. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (med unntak av avdelingen for kvalitet og pasientsikkerhet og sekretariatet for prioriteringsrådet), Statens institutt for rusmiddelforskning og sekretariatet for Vitenskapskomiteen for mattrygghet er innlemmet i Folkehelseinstituttet. Organisasjonsendringen innebærer blant annet at Folkehelseinstituttet skal utvikles til å bli en tydeligere kunnskapsstøtteorganisasjon.
Ved Folkehelseinstituttet ble det i 2014 etablert en enhet som skal arbeide med evaluering av folkehelsetiltak. Gjennom omorganiseringen fikk instituttet også ansvar for kunnskapsoppsummeringer. Dette vil bidra til bedre kunnskap om effektive tiltak for å fremme folkehelse. Samtidig fikk instituttet i oppdrag å videreutvikle det nasjonale sykdomsbyrdeprosjektet slik at vi får et bedre grunnlag til å følge utviklingen og fordelingen av sentrale sykdomsgrupper i Norge.
I det systematiske folkehelsearbeidet er det lagt opp til at Folkehelseinstituttet hvert fjerde år skal legge frem en samlet fremstilling om status og framskrivinger av folkehelsen i Norge (folkehelserapporten - helsen i Norge) som grunnlag for arbeidet med Stortingsmelding om folkehelsearbeid. Dette omfatter også oversikt over utviklingen i sentrale påvirkningsfaktorer slik som fysisk aktivitet, kosthold, alkohol, tobakk mv. Etter planen skal denne, sammen med en rapport fra Helsedirektoratet om status i folkehelsearbeidet i Norge, legges frem i 2018. I tillegg har redaksjonen for folkehelserapporten valgt å lage en løpende oppdatert rapport på nettet (https://www.fhi.no/nettpub/hin/). Folkehelseinstituttet fikk i 2016 i oppdrag i samarbeid med Helsedirektoratet å bidra til utvikling av indikatorer på NCD området knyttet til rapportering av den globale og nasjonale NCD-strategien. Helse- og omsorgsdepartementet har mottatt en rapport med forslag til indikatorer, samt en vurdering av behov for utvikling på dette området. Denne er til vurdering i departementet, og vil bli fulgt opp i forbindelse med ny folkehelsemelding. I tillegg vurderer departementet nå hvordan en bør videreføre NCD-strategien 2013-2017 for forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av de fire ikke-smittsomme sykdommene når den går ut i 2017.
Fra 2016 er det etablert et nytt stort folkehelseprogram i regi av Norges forskningsråd. Det nye forskningsprogrammet gir en mer helhetlig og bedre samordnet forskning på folkehelseområdet. Jeg er spesielt opptatt av at forskningsprogrammet skal bidra til å utvikle og styrke tiltaksforskningen og stimulere til forskningsprosjekter på tvers av fagområder og politikkområder.
Regjeringen arbeider for å inkludere psykisk helse i folkehelsearbeidet. Vi la i august frem strategi for god psykisk helse. I strategien er det et eget kapittel om å styrke kunnskapsgrunnlaget innen psykisk helse, herunder som en del av folkehelsearbeidet. Regjeringen har lansert program for folkehelsearbeid i kommuner. Programmet er et utviklingsarbeid som skal bidra til en langsiktig styrking av kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. En sentral del av programmet er å bidra til at kommunene kan utvikle tiltak, arbeidsmåter, metoder og verktøy finansiert gjennom en tilskuddsordning for å fremme folkehelsen.
Regjeringen styrker satsingen på helsedata gjennom oppfølgingen av Meld. St. 7 (2013–2014) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning, regjeringens handlingsplan for oppfølging av HelseOmsorg21-strategien, og den nasjonale helseregisterstrategien.
Kommunalt pasient og brukerregister vil bli etablert i første versjon i løpet av 2017. Det pågår et omfattende arbeid for å oppdatere alle forskriftene for de lovbestemte helseregistrene.
Ny forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser har vært på høring. Den foreslåtte forskriften vil gi en ramme for etablering av befolkningsbaserte helseundersøkelser. Forskriften skal videreføre de undersøkelsene som allerede er etablert, i tillegg til å legge til rette for etablering av nye liknende undersøkelser.
Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Forskningsrådet i oppdrag å vurdere hvordan finansiering for befolkningsbaserte helseundersøkelser kan ivaretas. Blant annet skal Forskningsrådet vurdere mulige ordninger for samfinansiering med flere aktører. Forskningsrådet skal også vurdere hvordan finansieringen kan understøtte behovet for prioritering, harmonisering og kvalitetssikring av de befolkningsbaserte helseundersøkelsene.
Helsedatautvalget som ble satt ned i 2016 for å utrede et bedre og mer effektivt system for behandling av helsedata, leverte sine anbefalinger til Helse- og omsorgsdepartementet 30. juni 2017. Departementet har sendt utvalgets rapport på en høring. Rapporten og høringsinnspillene vil samlet sett være et viktig bidrag til det videre arbeidet med å gjennomføre helseregisterstrategien.
I 2017 etablerte Direktoratet for e-helse et program for utvikling av fellesløsninger for helseregistrene (helsedataprogrammet) på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Direktoratet for e-helse har som en del av dette arbeidet fått i oppdrag å utrede en helseanalyseplattform. Helseanalyseplattformen skal gi bedre og sikrere tilgang til helsedata og legge til rette for avanserte analyser på tvers av helseregistre og andre kilder til helseopplysninger. Direktoratet for e-helse og Forskningsrådet har inngått en samarbeidsavtale om realisering av helseanalyseplattformen. Målet for samarbeidet er å etablere en nasjonal infrastruktur for tilgang til og analyse av data, og en effektiv og moderne tjeneste til forskere.
Frem mot neste folkehelsemelding vil vi også jobbe med å utvikle gode prioriteringskriterier innen folkehelse. Summen av de ulike tiltakene som nevnt over vil bidra til at vi mer effektivt når folkehelsemålene vi har forpliktet oss til og satt oss, og at folkehelseområdet sikres nødvendig prioritering i forhold til dette.