Ketil Kjenseth (V): I hvor mange av Norges 112 interkommunale legevakter har alle samarbeidende kommuner i én og samme legevakt det samme elektroniske systemet for legevakt og pasientjournal og hvor mange kommuner i Norge benytter elektroniske systemer knyttet til helse og omsorg som ikke har åpne kildekoder?
Begrunnelse
Vi har, enn så lenge, 426 kommuner i Norge. Antallet legevakter, som i Norge er kommunalt ansvar, er nede i 191. Av disse er 112 interkommunale, hvor minst to kommuner samarbeider.
Det er et stort antall elektroniske systemer og plattformer i bruk i norske kommuner. Bare innen helse og omsorg er det et stort antall, gjerne med egne systemer for helsestasjon, legevakt, fastlege, pasientjournal etc. Noen av leverandørene av disse systemene har såkalt lukket kildekode – at den ikke ligger åpen tilgjengelig for alle og særlig for andre (offentlige) aktører som vil kommunisere digitalt med det aktuelle programmet.
Norge er langt framme når det gjelder digitalisering generelt. Men det kan bli en utfordring hvis en del av offentlig sektor, for eksempel kommunene, blir veldig forskjellig digitalisert. Vi ser allerede geografiske forskjeller, hvor nabokommuner over lang tid har samarbeidet tett om anskaffelser og felles utvikling. I andre tilfeller har nabokommuner valgt helt forskjellige løsninger. Men vi ser også forskjeller knyttet mer til sektorer i kommunene, for eksempel knyttet til i hvilken grad det gjelder håndtering av sensitiv personinformasjon eller ikke. I noen kommuner har en digitalisert mye innen plan og byggesak, men lite innen helse. Vi ser også forskjeller knyttet til valg av teknologi og ikke minst ser vi ulikhet i tempo og ambisjoner for digitalisering i og mellom kommuner.
Estland er et annet land som ofte trekkes fram som langt framme i digitalisering. De har valgt en nasjonal plattform, X-road, for sin digitalisering. Australia er et annet land som har kommet særlig langt innen digitalisering av helsesektoren. De har valgt et statlig eierskap til standardisering og programmering, men hvor de inviterer med private og offentlige aktører i utvikling, drift og opplæring. I Spania har de gjort forsøk i deler av landet knyttet til å samordne digitale strukturer for både primærhelsetjenesten og sykehussektoren. Det mest kjente eksemplet er Ribera Salud i Valencia-regionen.
Bare i Helse Sørøst RHF har de over 800 databaser som oppbevarer pasientinformasjon om drøyt halvparten av Norges innbyggere. Kommunene i den samme regionen har trolig tusenvis av databaser som dels oppbevarer noe av den samme informasjonen, men lagret i et format som ikke helt uten videre kommuniserer med databasene som Sykehuspartner HF administrer for Helse Sørøst RHF. Generelt er det å si at antallet databaser er alt for stort, både i Helse Sørøst og i norske kommuner. De er for lite standardisert, harmonisert og organisert.
Om lag 100 færre kommuner vil forhåpentlig bidra til mer standardisering, harmonisering og organisering. Men det vil fortsatt være langt fra om lag 350 kommuner til 112 legevakter. Så det må gjøres mer enn som så. Per nå er det ikke helt lett å se hvilken medisin som foreskrives for en mer harmonisert digital offentlig sektor i Norge. Innen 2025.