Skriftlig spørsmål fra Tellef Inge Mørland (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:16 (2017-2018)
Innlevert: 09.10.2017
Sendt: 10.10.2017
Besvart: 18.10.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Tellef Inge Mørland (A)

Spørsmål

Tellef Inge Mørland (A): Statsråd Høie gir i Agderposten/Varden familien til 8 år gamle Casper en uklar lovnad om fortsatt støtte til behandlingen av hans alvorlige hudsykdom, etter at regjeringen har varslet at ordningen med «hvit. resept» kan bli fjernt.
Hvilke ordninger har statsråden tenkt at skal dekke behovet til Casper og andre pasienter, og kan han garantene at også de andre som i dag blir omfattet av ordningen med hvit resept skal slippe å risikere økonomisk ruin, på grunn av kostnader til nødvendige medisiner?

Begrunnelse

Norske pasienter som frem til nå har fått, dekket sine medisinutgifter gjennom hvit resept har fått brev om at ordningen skulle opphøre fra 2018. Dette har skapt stor økonomisk usikkerhet hos mange av dem som blir berørt av en slik ordning.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Som en oppfølging av Prioriteringsmeldingen har et forslag til endringer i regelverket for folketrygdfinansierte legemidler vært på høring. Endringer i blåreseptforskriften og legemiddelforskriften er vedtatt, og trer i kraft 1. januar 2018. I høringen ble det også foreslått en avvikling av den delen av bidragsordningen som gjelder for reseptpliktige legemidler, da denne ikke bygger på prinsippene for prioritering og undergraver intensjonen med blåreseptordningen.
Bidragsordningen, som er hjemlet i folketrygdloven § 5-22, omfatter en rekke formål som ikke er berørt av forslagene som har vært på høring. Dette ble også presisert i høringen.
Blant annet kan det ytes bidrag til reseptfrie salver, kremer og oljer til behandling av betydelige og kroniske hudlidelser, og til bandasjemateriell og medisinsk forbruksmateriell samt reseptfrie legemidler til bruk i sårbehandlingen av kroniske og alvorlige sår og fistler. Ordningen med bidrag til p-piller til jenter mellom 16 og 20 år vil også videreføres, det samme vil bidrag til infertilitetsbehandling. Pasienter med iktyose og andre tilstander som i dag omfattes av bidragsformålet hudlidelser og behandles med reseptfrie kremer mv., vil med andre ord ikke miste muligheten til støtte.
Bidragsformålet som ble foreslått avviklet gjelder kun reseptpliktige legemidler som er markedsført i Norge og er forskrevet på hvit resept. I denne ordningen stilles det ingen krav til vurdering av nytte, ressursbruk eller sykdommens alvorlighet – de tre prioriteringskriteriene som Stortinget i sin behandling av prioriteringsmeldingen sluttet seg til at skal gjelde for legemidler som for andre tiltak i helsetjenesten. Ordningen ble derfor foreslått avviklet i høringen.
På bakgrunn av høringssvar og andre innspill, har regjeringen foreslått en mer gradvis avvikling av dette bidragsformålet, jf. også Prop. 1 S (2017-2018). Dette innebærer at pasienter som i dag får støtte i denne delen av bidragsordningen fortsatt vil kunne få dette etter søknad, med mindre de dekkes av andre ordninger. Med det nye regelverket vil finansieringsansvaret for flere legemidler bli overført til helseforetakene, og noen legemidler vil i større grad kunne dekkes av blåreseptordningen. Avviklingen skjer med andre ord primært gjennom at nye pasienter ikke får tilgang til ordningen.