Kjersti Toppe (Sp): Kan statsråden gjøre rede for om det gjort eller planlagt forenklinger i skjemaer for refusjon av pasientreiser, hvilke forenklinger dreier det seg i så fall om og kan statsråden stadfeste at det nye refusjonssystemet i praksis har økt egenandelen for pasientreiser og egenandelstaket, hvordan fordeler innsparingene seg mellom pasientgrupper og pasientreiser og hva beløper de seg til?
Begrunnelse
Undertegnende får jevnlig henvendelser om den nye refusjonsordning for pasientreiser fra 1. oktober 2016. Blant innspillene er at ny ordning fører til at det for mange pasienter vil lønne seg å kjøre privatbil framfor å bruke offentlige transportmidler, fordi det i mange tilfeller blir dyrere å bruke offentlig transport. Dette begrunnes med lav kilometersats.
I en henvendelse undertegnede har mottatt anføres det at:
"I de fleste tilfeller vil satsen også medføre at refusjonen ikke overstiger egenandelen (146 kroner i 2017). Dermed får ikke pasienten dekket noen av reiseutgiftene sine eller opparbeidet egenandelstak. Reglene er også så kompliserte slik at mange av de mest syke eller svake vil trenge hjelp til å kreve refusjon.
Et lite eksempel er en pasientreise Lillehammer-Hamar tur/retur, som koster 286 kr i togbillett, i tillegg til bybussbillett 76 kr, mellom jernbanestasjon og behandlingssted (ca. 2,5 km), og mellom hjemmet og jernbanestasjonen (5,5 km) 74 kr. Totale reiseutgifter med offentlig transport er da 436 kr. Helsenorge.no beregner i dette tilfellet avstanden mellom hjem og behandlingssted med privatbil til å være ca. 53 km en vei. Med en kilometersats på 2,30 kr vil refusjonen bli: 53 x 2 x 2,3 kr = 243,8 kr dersom pasienten har frikort, og uten frikort: kroner null fordi reiseutgiftene på 121 kr en vei ikke overstiger egenandelen på 146 kr. Pasienten får med andre ord ikke regnet med utgiften som en egenandel til opparbeiding av frikort. Reiseutgiftene, slik staten ser det, er for lave og det er ingen grunn til å behandle reiseregningen. Pasienten må derfor selv bekoste reisen. Reisen må som hovedregel overstige 63 km skal pasienten ha grunn til å skrive reiseregning, og det gjelder alle som ikke har frikort eller går under spesielle bestemmelser/unntak. Egenandelen for pasientreiser har med andre ord økt betraktelig, og det samme har, i praksis, egenandelstaket."
I svar til undertegnende 04.01.17 oppga helse- og omsorgsministeren at:
"Jeg mener den nye ordningen har forenklet tilbakebetaling av utførte pasientreiser for de aller fleste brukere, men for noen brukere kan det ha blitt noe mer arbeid. Det arbeides med å forenkle og forbedre løsningen også for disse."
Da Stortinget vedtok det nye refusjonssystemet var målet at systemet skulle bli enklere for alle parter, også pasientene. Mye tyder på at mange pasienter ikke opplever det slik.
I proposisjonen het det:
"Enkelte elementer i ny ordning for dekning av utgifter til pasientreiser vil gi innsparinger. Det gjelder blant annet bortfall av særskilt kompensasjon for ledsager og at det innføres standardsats, forenklet dokumentasjon av oppmøte og elektronisk innsending. På andre områder vil ordningen medføre ekstrakostnader,
som til utvikling og tilpasning av IKT-systemer og til forvaltning og drift av ny ordning for de regionale helseforetakene. I tillegg vil det være kostnader til tilpasning av teknisk løsning på helsenorge.no og eksisterende registre."