Skriftlig spørsmål fra Hadia Tajik (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:22 (2017-2018)
Innlevert: 09.10.2017
Sendt: 09.10.2017
Rette vedkommende: Barne- og likestillingsministeren
Besvart: 16.10.2017 av barne- og likestillingsminister Solveig Horne

Hadia Tajik (A)

Spørsmål

Hadia Tajik (A): 12. juni 2017 fattet Stortinget vedtak om å innføre fem års botid for å kunne motta kontantstøtte. Det ble ikke gitt egne bestemmelser om unntak fra den nye lovregelen.
Vil statsråden - i lys av avdekkede utilsiktede virkninger av den nye bestemmelsen - vurdere å åpne for unntak gjennom lov eller forskrift?

Begrunnelse

Som det framgår av Prop. 85 L (2016-2017), Innst. 368 L (2016-2017) og debatten i Stortinget 12. juni 2017, var hensikten med å innføre et botidskrav på fem år for å kunne motta kontantstøtte, å fremme raskere integrering av innvandrere og deres barn. Det var ønskelig å stimulere nyankomne til raskt å komme i arbeidsrettet aktivitet og til økt bruk av barnehage. For ytterligere å styrke integreringen av mødre og barn, ble det vedtatt at botidskravet skal gjelde begge foreldre dersom de bor sammen, og for dem som får barn med en person som allerede bor i Norge.
Etter at den nye botidsbestemmelsen ble innført, har det dukket opp eksempler på situasjoner som verken er omtalt i proposisjonen, innstillingen eller debatten i Stortinget. Ett eksempel er en familie der far er innvandrer, har bodd i Norge i tre år, er i full jobb og skal fortsette med det. Mor er norsk. Hun søker kontantstøtte og er den som skal være hjemme med barnet, men får avslag fordi far bare har tre års botid.
Av forarbeidene til den nye lovbestemmelsen går det tydelig fram at målet med botidskravet er raskere integrering av innvandrere.
Det er særlig lagt vekt på at mødre skal bli raskere integrert gjennom å fullføre introduksjonsprogrammet og få mulighet til lønnet arbeid, og at deres barn skal integreres og lære norsk språk, i god tid før de skal begynne på skolen. Formålet med at begge foreldre skal omfattes av botidskravet, er å sikre rask integrering, også for familiegjenforente.
I familier der den ene av foreldrene er norsk, og samtidig er den som skal være hjemme med barnet, er argumentene om raskere integrering ikke like relevante. Det bør derfor vurderes hvordan det kan gjøres unntak for slike familier, selv om ikke begge oppfyller botidskravet.

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Representanten Tajik skriver at det bør vurderes unntak for familier hvor den ene av foreldrene er norsk, og samtidig er den som skal være hjemme med barnet. Jeg mener det vil by på store utfordringer å lage unntaksbestemmelser for botidskravet. Hensynet til likebehandling taler for en enkel regel som alle må forholde seg til. Det vil være krevende å utforme en bestemmelse som bare treffer dem som ikke er godt integrert, og som ikke rammer noen andre. En skjønnsmessig regel med flere unntak, ville også være svært vanskelig og ressurskrevende å håndtere for NAV. Som det ofte er tilfelle ved innstramminger, vil det også her oppstå tilfeller hvor endringen kan oppleves som urimelig. Jeg mener at dette veies opp av de positive konsekvensene denne lovendringen vil ha for integreringen av barna og foreldrene. Representanten Tajik skriver at det har dukket opp eksempler på situasjoner som verken er omtalt i proposisjonen, innstillingen eller debatten i Stortinget. Som eksempel nevnes en familie der far er innvandrer, har bodd i Norge i tre år, er i full jobb og skal fortsette med det. Den norske moren får avslag på søknad om kontantstøtte, siden far bare har tre års botid.

Jeg vil vise til følgende omtale i Prop. 85 L (2016-2017) kap. 7.4.3:

"For ytterligere å styrke integreringen av mødre og barn, foreslår departementet at det kreves at begge foreldrene har vært medlem av folketrygden i fem år, under forutsetning av at begge foreldrene bor sammen med barnet. Botidskravet bør også gjelde for dem som får barn med en person som allerede bor i Norge."

Jeg viser også til følgende fra arbeids- og sosialkomiteens flertallsmerknad i behandlingen av Prop. 85 L (2016-2017):

"Det foreslås å innføre et botidskrav på fem år for rett til kontantstøtte. For ytterligere å styrke integreringen av mødre og barn, foreslås det at det kreves at begge foreldrene har vært medlem av folketrygden i fem år, under forutsetning av at begge foreldrene bor sammen med barnet. Botidskravet bør også gjelde for dem som får barn med en person som allerede bor i Norge."

Det fremgår dermed klart at begge foreldrene må oppfylle botidskravet. Det nevnes uttrykkelig at botidskravet også bør gjelde for dem som får barn med en person som allerede bor i Norge, som i eksempelet ovenfor. Jeg ser ikke behov for å vurdere unntak fra botidskravet nå, og hensynet til likebehandling og forutsigbarhet taler også for at dagens regel blir beholdt. Men vi har varslet at vi vil evaluere ordningen etter ett år, for å se om den fungerer etter hensikten.