Une Bastholm (MDG): Asylsaken til en tvangsutsendt elleveåring på Dokka i Oppland er en prinsipiell sak om hvorvidt staten Norge klarer å ta vare på barnets beste mens myndigheter og domstol avklarer lovtolkning. Selv etter seier på alle punkter i både tingrett og lagmannsrett er elleveåringen holdt borte fra Norge i to år og sju måneder hittil.
Hva tenker justisministeren om dette, og hva foretar ministeren seg for å sikre barnets beste, slik at elleveåringen kan fortsette utdanning i Norge i påvente av rettssaken?
Begrunnelse
I februar 2015 ble barnet og familien hentet av politiet i sitt hjem på Dokka i Oppland, og sendt til Afghanistan, et land elleveåringen aldri har vært i, med fremmed språk og kultur. Elleveåringen er født på flukt, i Iran, kom til Norge fem og et halvt år gammel og har hatt sin eneste bofaste, stabile tilværelse i Norge. Av de 3 år og 8 måneder elleveåringen bodde her, ble 3 år og 6 måneder tilbrakt på norsk skole; første til fjerde trinn. Både tingretten og lagmannsretten har vurdert barnet og moren som godt integrerte på Dokka.
Opprinnelig fikk mor og barn innvilget midlertidig opphold i 2011 fordi mor var enslig kvinne uten mannlig nettverk. I 2012 kom elleveåringens far til Norge, og dermed ble det argumentert med at denne begrunnelsen bortfalt. Et av spørsmålene i saken er om staten i tilstrekkelig grad tar hensyn til asylhistorien, barnets beste og barnets sterke tilknytning til Norge.
Fra elleveåringen ble tvangsutsendt til saken kom opp i Oslo tingrett november 2015, gikk det ni måneder. Saken ble anket til lagmannsretten og berammet oktober 2016. Da regjeringsadvokaten ble syk ble saken utsatt og berammet i juni 2017. Dette utgjorde nye åtte måneder. Elleveåringen vant igjen i lagmannsretten, men UNE anket til Høyesterett og barnet utsettes igjen for ny ventetid. Totalt utgjør dette to år og sju måneder per i dag. Behandlingstiden frem til ankeutvalg tar stilling til om saken skal inn i Høyesterett eller ikke er 4-8 uker. Tas den inn er det ytterligere 3-4 måneder før den blir behandlet av Høyesterett.
Det har blitt søkt om å få elleveåringen tilbake til Norge i ventetida, gjennom såkalt utsatt iverksettelse og søknad om midlertidig oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Begge deler er avslått. Viktige barndomsår tilbringes nå i en limbotilværelse i Kabul. Sikkerhetssituasjonen er ekstrem, og frykten for terror, kidnapping og personlig forfølgelse preger hverdagen, ifølge støttegruppa. Familien har siden utsendelsen vært avhengig av økonomisk støtte til livsopphold fra støttegruppa i Norge, og elleveåringen har hatt ukentlig undervisning med læreren i Norge på videokonferanse og telefon.
I følge støttegruppa er familien forhindret fra å få levert inn visumsøknad i Kabul. Med innvilget visum kunne de ha ventet trygt i Norge på endelig avgjørelse i Høyesterett. Alternativet for elleveåringen og familien er å legge ut på en farlig reise til Islamabad i Pakistan for å levere en søknad om visum. Familien er godt kjent for norske myndigheter. Med litt smidighet fra staten og samarbeid med andre nordiske ambassader burde det latt seg gjøre å få levert søknaden i Kabul.