Svar
Henrik Asheim: Sang er en helt grunnleggende uttrykksform for oss mennesker. Sang berører oss, samler oss og løfter oss. Når vi feirer, synger vi. Når vi sørger, synger vi. Norge har en lang og rik sangtradisjon og sang og musikk er et viktig bindeledd til norsk kultur og historie. Det er både viktig og riktig at elevene får lære om og gjennom sang blir kjent med denne tradisjonen.
Flere har de siste ukene uttrykt bekymring over sangens plass i skolen. Bekymringen tar utgangpunkt i at sang ikke er nevnt i Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen, som ble fastsatt 1. september 2017. Jeg har uttalt meg om dette ved flere anledninger og jeg har vært helt tydelig på at sang ikke er eller skal bli fjernet fra hverken læreplaner for fag eller som en pedagogisk metode lærerne kan bruke i opplæringen. Fagfornyelsen og prosessen vi har lagt opp i det arbeidet vil sikre dette.
Den overordnede delen er kortere, og som tittelen antyder, mer overordnet, enn generell del fra 1993. Overordnet del handler om verdigrunnlaget i skolen og utdyper formålsparagrafen i opplæringsloven. Dokumentet skal gi retning for skolens arbeid med elevenes læring, utvikling og danning, og den skal gi retning for skolenes praksis. Det er imidlertid ikke slik at alt som er viktig, eller alt som elevene skal lære, kan stå i overordnet del. Noe hører hjemme i læreplaner for fag og noe er en del av lærernes profesjonelle skjønn. Derfor er for eksempel heller ikke litteratur nevnt selv om det selvsagt er en helt vesentlig del av flere fag og essensielt for elevenes læring, utvikling og danning. Jeg har full tillit til lærerne som profesjonelle yrkesutøvere. Regjeringen har ingen planer om å detaljstyre lærernes praksis i klasserommene.
Vi har vært opptatt av å skrive et dokument som står seg over tid og som kan være et verktøy når skolene og lærerne skal planlegge og gjennomføre undervisningen. Derfor har vi for eksempel valgt å skrive at historisk og kulturell innsikt og felles referanserammer skal erfares gjennom ulike kulturuttrykk og tradisjoner, i stedet for å prøve å ramse opp alle aktuelle kulturuttrykk. Det står også at elevene skal utvikle skaperglede, engasjement og utforskertrang gjennom et variert spekter av kulturuttrykk. Et godt eksempel på hvorfor opplisting blir unøyaktig er denne setningen fra den generelle delen fra 1993: "Den tredje (tradisjonen) er vår kulturelle tradisjon, knyttet til menneskets formidling ved kropp og sinn, i idrett, kunst og håndverk, i språk og litteratur, i teater, sang, musikk og dans." Slike opplistinger er en krevende øvelse. De er sjelden helt nøyaktige eller utfyllende, og når noe mangler kan det forstås som at det ikke er inkludert.
Som representanten er inne på, fornyer vi nå læreplanverket. Første fase var å skrive et nytt verdidokument – overordnet del. Dette arbeidet har vært en omfattende prosess der mange har blitt hørt og der ulike parter er trukket inn. Vi har hatt møter og samarbeidet med de sentrale organisasjonene. Vi har hatt fokusgrupper med lærere, skoleledere og skoleeiere, og vi har fått bistand fra ulike fageksperter. Før sommeren var teksten på offentlig høring og vi arrangerte fem høringskonferanser. Neste fase er fagfornyelsen som vi nå er i gang med. De praktiske og estetiske fagene skal, i likhet med alle andre fag i skolen, fornyes de nærmeste årene for å legge bedre til rette for blant annet dybdelæring og tydeligere progresjon. Alle fagene i grunnskolen og de gjennomgående fagene i videregående opplæring skal fornyes. Overordnet del gir føringer for den pågående fagfornyelsen og må ses i sammenheng med læreplaner for fag. Det er imidlertid ikke foreslått noen endringer i fag- og timefordelingen. Dette gjelder også musikkfaget, som vil ha det samme timetallet som før. Beskrivelser av kompetansemål hører hjemme i læreplanene for fag, og jeg er opptatt av at vi får en arbeidsdeling mellom de ulike delene av læreplanverket, slik at de virker sammen og kompletterer hverandre.
Utviklingen av læreplanene for fag er nå i gang, og det er Utdanningsdirektoratet har ansvar for arbeidet med fagfornyelsen. Dyktige fagfolk jobber med å utvikle det vi kaller "kjerneelementer" i 14 ulike fagområder. Det er lagt opp til en god og åpen prosess, hvor alle som mener noe om læreplaner kan spille inn og bidra. Et eksempel på dette er at de første utkastene til kjerneelementene er offentliggjort, og Utdanningsdirektoratet har bedt om innspill på disse. Til våren vil det nedsettes læreplangrupper som skal utvikle læreplanene for fag. I tillegg har vi etablert en referansegruppe for fagfornyelsen med representanter fra de sentrale partene i skolesektoren. Referansegruppen ledes av Kunnskapsdepartementet, og i tillegg deltar Sametinget, KS, Norsk Lektorlag, Skolelederforbundet, Skolenes landsforbund, Utdan-ningsforbundet, Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU) og Elevorganisasjonen. Referansegruppen skal være en god dialog- og drøftingspartner for nasjonale utdanningsmyndigheter, og den skal bidra til god forankring i sektoren underveis. Jeg har tillit til at den omfattende prosessen med fagfornyelsen sikrer at vi får et verdiløft i skolen og at vi ivaretar de prinsippene som Stortinget har gitt sin tilslutning til.