Skriftlig spørsmål fra Ulf Isak Leirstein (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:50 (2017-2018)
Innlevert: 16.10.2017
Sendt: 16.10.2017
Besvart: 23.10.2017 av justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen

Ulf Isak Leirstein (Uav)

Spørsmål

Ulf Isak Leirstein (FrP): Vil Justis- og beredskapsministeren ta et initiativ for å opprettet et sentralt bevisarkiv, eventuelt sørge for et nytt regelverk som sørger for at bevis i alvorlige straffesaker ikke kastes?

Begrunnelse

Regjeringens opprettelse av en Cold-Case gruppe i Kripos, og den tidligere opprettelsen av Gjenopptakelseskommisjonen, viser viktigheten av god bevislagring. Dersom disse institusjonene skal fungere som en fullgod rettsikkerhetsgaranti, må vi ha et system som tar vare på bevis i alvorlige straffesaker. Bevis kan lagres lokalt i politidistriktene, med dette forutsetter et nytt regelverk og nye rutiner. Et alternativ er opprettelsen av et sentralt bevisarkiv, som spørsmålsstiller mener ville vært en god løsning. Justismuseet, tidligere Norsk Rettsmuseum, i Trondheim har sagt seg villige til å påta seg denne oppgaven. Det mener spørsmålsstiller ville vært en god løsning.

Per-Willy Amundsen (FrP)

Svar

Per-Willy Amundsen: Sikring og lagring av bevis i straffesaker er svært viktig både for politiets muligheter for å oppklare kriminalitet, og for rettssikkerheten til både kriminalitetsofre og til de som mistenkes for kriminelle handlinger. Bevis i straffesaker vil i stor grad være beslaglagte gjenstander av ulik slag. Dette gjelder bl.a. gjenstander inneholdende elektroniske spor. Generelt vil jeg understreke at det er viktig at vi har et system som sikrer at viktige bevis ikke går tapt, og det arbeides på flere plan for å få etablert en god håndtering av bevis i straffesaker. Politidirektoratet opplyser til meg at «Politidirektoratet er i oppstartfasen med tiltak for lagring av beslag. Basert på blant annet rapporten fra 2008 skal det kartlegges hva som er dagens behov for langtidslagring, hvordan eksisterende løsninger kan utnyttes bedre, hva plassbehovet er, hvilke logistikkløsninger det er behov for og eventuelle behov for lovendringer mv. Dette er ikke tidligere beskrevet i de utredningene som er gjort. Målet er å finne fra til egnede løsninger for lagring av beslag over lengre tidsrom. Utredningen er estimert til 5-6 måneder, og videre prosjektgjennomføring vil følge etter dette. Håndteringen av beslag reguleres av straffeprosessloven. I forbindelse med kartleggingen av dagens behov for langtidslagring skal det også ses på eventuelle behov for endring/presisering av lov og forskrift. Politidirektoratets rundskriv om behandling av beslag i straffesaker setter føringer for behandling og oppbevaring av beslag. Rundskrivet er revidert og sendt ut til alle politidistrikter og særorgan sommeren 2017». Arbeidet som Politidirektoratet beskriver er komplekst. Dette henger blant annet sammen med straffesakenes økende kompleksitet, økende grad av elektronisk beslag, samt mange typer beslag og ulik krav til forsvarlig oppbevaring. Videre vil det være behov for noen grunnleggende avgrensninger mht. hva som skal lagres. Disse forholdene vil videre være av vesentlig betydning for vurderingen av administrative og økonomiske forhold. Politidirektoratet opplyser for øvrig at de har revidert sitt rundskriv om behandling og oppbevaring av beslag i straffesaker sommeren 2017. Jeg nevner også at politiregisterforskriften § 45-18 ble endret i 2016 for å klargjøre regelverket rundt oppbevaring av bevis i ikke-avgjorte straffesaker. Straffeprosessloven regulerer behandling av bevis. Straffeprosesslovutvalget har levert forslag til ny straffeprosesslov, som også inneholder en bestemmelse om forskrifter om behandling av databeslag og oppbevaring av bevis (utkastets § 19-9). Det er derfor naturlig at eventuelle endringer i regelverket rundt beslag behandles sammen med straffeprosesslovutvalgets øvrige forslag.