Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:72 (2017-2018)
Innlevert: 17.10.2017
Sendt: 18.10.2017
Besvart: 30.10.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Ifølgje BT 14/10 må Helse Bergen kutte 150 millionar. 15 millionar skuldast ekstrautgifter i samband med sykkel-VM og 22 millionar skuldast tap av refusjon på ny hepatitt C-medisin. Alle avdelingar har difor fått strame budsjettrammer. 10 millionar skal sparast gjennom staben og fleire sengepostar skal slås saman.
Vil regjeringa syte før at Helse Bergen får dekka sine ekstrautgifter i samband med sykkel- VM og vil regjeringa syte før fullgod refusjon av ny hepatitt C medisin til helseføretaket?

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Finansieringen av helseforetakene skjer i to trinn. Midlene fra staten tildeles helseregionene og ikke det enkelte sykehus. Det er helseregionene, og i dette tilfellet Helse Vest, som fastsetter de økonomiske rammene for Helse Bergen, og som eventuelt må ta stilling til om det er grunnlag for å justere de økonomiske rammene til sykehuset. Jeg er kjent med at sykehuset melder om en økonomisk utfordring på i størrelsesorden 15 mill. kroner i forbindelse med sykkel-VM. Til sammenligning utgjør sykehusets totale budsjett over 11 mrd. kroner.
Gjennom den innsatsstyrte finansieringen er en andel av budsjettet gjort avhengig av hvor mange og hva slags pasienter sykehusene behandler. Dermed vil en lavere aktivitet enn forutsatt også gi lavere inntekter. Motsatt vil flere pasienter enn forutsatt gi høyere inntekter.
Det er viktig at sykehusfinansieringen legger best mulig til rette for at sykehusene jobber smartere. Et eksempel på dette er omlegging fra døgnkirurgi til dagkirurgi. Et annet eksempel er omlegging til øyeblikkelig hjelp behandling samme dag i akuttmottak. Dette er områder der det arbeides med nye finansieringsløsninger bedre tilpasset ny medisinsk praksis.
Spørsmålet knyttet til lavere aktivitetsvekst og manglende ISF-finansiering av hepatitt C gjelder ikke bare Helse Bergen. Saken er omtalt i Prop. 1S, og det går her fram at veksten i somatisk aktivitet i 2017 ifølge prognosene vil bli lavere enn lagt til grunn. En betydelig del av den lavere anslåtte veksten, svarende til om lag 1 pst., skyldes at de regionale helseforetakene ikke har mottatt ISF-refusjon for nye legemidler til behandling av hepatitt C. Bakgrunnen er at disse med gjeldende regelverk ikke har vært inkludert i grunnlaget for ISF for 2017. Fra 2018 legges det imidlertid opp til at nye legemidler som besluttes innført i spesialisthelsetjenesten, og som er til erstatning for legemiddelbehandling i ordningen, kan inkluderes i innsatsstyrt finansiering i løpet av året. Endringen er omtalt i budsjettforslaget for 2018.
Det er stor usikkerhet knyttet til prognosen for 2017 basert på aktivitetstall for første tertial. Regjeringen vil på vanlig måte komme tilbake til Stortinget med en omtale og vurdering av ISF-aktiviteten i 2017 i nysalderingen av budsjettet, basert på aktivitetstall for første og andre tertial.