Skriftlig spørsmål fra Freddy André Øvstegård (SV) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:82 (2017-2018)
Innlevert: 18.10.2017
Sendt: 19.10.2017
Besvart: 25.10.2017 av barne- og likestillingsminister Solveig Horne

Freddy André Øvstegård (SV)

Spørsmål

Freddy André Øvstegård (SV): Deler statsråden sine regjeringskollegers positive syn på at det skal være lovlig å reservere konkurransen for ideelle aktører innen helse- og sosialtjenestene, og hvordan vil statsråden evt. følge dette opp og bruke det handlingsrommet Esas konklusjon har åpnet for innen barnevernssektoren?

Begrunnelse

Kommersialiseringen innen barnevern begynte med endringer i lovgivingen i 1993, men har skutt fart de siste fem-ti årene. Det er en rekke ideelle aktører som gjennom mange år har gitt verdifulle bidrag til barnevernssektoren. Disse opplever å bli utkonkurrert og skviset av kommersielle aktører.
Det statlige barnevernet har økt sine innkjøp fra private leverandører med 40-50 prosent i løpet av de siste fire-fem årene. Ifølge årsrapportene fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) utgjorde kjøp av private barnevernstjenester 1 629 millioner korner i 2011 og 2 327 millioner kroner i 2015. Anslagsvis 70 prosent av de statlige kjøpene i 2015 skjedde fra kommersielle selskaper. Det var en kraftig økning fra året før. Mesteparten av kommersielle barnevernstjenester leveres av noen få store konsern, som har gjort barnevern til en særdeles lukrativ næring.
Anbudsregimet i sektoren har hatt en konsoliderende virkning i form av at det har blitt færre og større aktører på banen, fordi virksomheter kjøper opp små aktører eller flere aktører fusjonerer.
Med dette som bakgrunn er det interessant at Eftas overvåkingsorgan (Esa) nylig har konkludert i en sak om påstått diskriminering av private leverandører. Saken gjaldt Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets anskaffelser av barnevernstjenester. Ettersom anskaffelsen ble gjort før årsskiftet, ble den vurdert etter de gamle anskaffelsesreglene. Esa aksepterte at det var lovlig å utelukke kommersielle aktører fra konkurranser om helse- og sosialtjenester.
Etter Nærings- og fiskeridepartementets oppfatning har Esas uttalelser trolig betydning også for omfanget av adgangen til å reservere konkurranser om kjøp av helse- og sosialtjenester for ideelle aktører etter det nye anskaffelsesregelverket, som trådte i kraft i januar i år.
Både helseminister Bernt Høie og næringsminister Monica Mæland har uttrykt glede over Esas konklusjon om at det var lovlig å reservere konkurransene for ideelle aktører. Monica Mæland uttaler for øvrig i regjeringens pressmelding at «de ideelle aktørene er viktige leverandører av helse- og sosialtjenester i Norge. Mange ideelle organisasjoner har høy kompetanse, stort engasjement og stor tillit i befolkningen». Bernt Høie understreker dessuten at de ideelle aktørene er med på å gjøre helse- og omsorgstjenesten mer mangfoldig.

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Det avgjørende for regjeringen er at utsatte barn og unge får den hjelpen de trenger til rett tid. I Bufetats konkurranser stilles det absolutte krav til kvalitet, og det legges vekt på tilleggsfaktorer som bemanningsfaktor og kompetanse, i tillegg til pris.
De ideelle aktørene har høy kompetanse og et stort engasjement, og er viktige samarbeidspartnere. Vi trenger et mangfold av gode tiltak, slik at vi kan tilby riktige tilbud tilpasset behovet til det enkelte barn.
Mange ideelle aktører har lang erfaring med institusjonsarbeid, og har gode muligheter for å stille sterkt i en konkurranse. I 2015 ble det utlyst en skjermet konkurranse for de ideelle for et større antall garanterte plasser enn de ideelle tidligere hadde hatt. De ideelle oppnådde kontrakt for flere plasser enn tidligere, og de deltok også i den åpne konkurransen om de resterende plassene. De ideelles andel er i dag omtrent 40 prosent av de private institusjonstiltakene.
ESA har vurdert det tidligere norske regelverket for offentlige anskaffelser, jf ESAs beslutning av 20. september 2017. Dette er regelverket som gjaldt da Bufdir gjennomførte sin anskaffelse. ESA har imidlertid i avgjørelsen gitt uttrykk for at de ikke har tatt stilling til dagens regelverk om offentlig anskaffelser, som gjelder fra 1. januar 2017. Jeg mener likevel at ESAs uttalelser om vilkårene for å reservere konkurranser om helse- og sosialtjenester for ideelle aktører kan ha betydning også for tolkningen av det nye regelverket.
ESA har også i sin beslutning vurdert EØS-avtalens unntak for offentlig myndighetsutøvelse. ESA konkluderte med at barneverninstitusjoner utøver offentlig myndighet, og dermed oppfyller unntaket. De ansatte i barneverninstitusjoner har hjemmel til lovlig å utøve tvang overfor barna som bor i institusjonene. Denne hjemmelen stiller barneverninstitusjoner i en særstilling. Institusjoner som direkte utøver myndighet på vegne av staten, bør nasjonalstaten ha full rådighet over. Det er derfor gitt et eget unntak for offentlig myndighetsutøvelse i EØS-avtalens anskaffelsesregler. Jeg setter pris på at ESAs beslutning har gitt oss en rettslig avklaring om at barneverninstitusjonene oppfyller unntaksbestemmelsen i EØS-avtalen. Jeg er også glad for at ESA konstaterer at Bufdirs anskaffelse av institusjonsplasser var lovlig gjennomført.
Med utgangspunkt i det kommende anbudet i 2015, fattet Stortinget anmodningsvedtak nr. 15 og 16 av 13. november 2014. I vedtak 16 ba Stortinget regjeringen, "når nytt felles anbud på kjøp av faste barnevernsplasser blir utlyst, om å legge til grunn at kontraktene gjøres langsiktig/løpende, med jevnlig kontraktsoppfølging og gjensidig oppsigelsesmulighet som ivaretar barnas behov for langsiktighet". I vedtak 15 satt Stortinget som en forutsetning for et felles anbud at det var avklart en løsning for de ideelle aktørenes historiske pensjonsforpliktelser som følge av tidligere krav for å få levere barnevernstjenester.
Ettersom ideelles historiske pensjonsforpliktelser er et omfattende spørsmål, som også berører andre helse- og sosialtjenester, satte regjeringen ned et ekspertutvalg som utredet det faglige grunnlaget for en eventuell dekning. Regjeringen har på bakgrunn av ekspertutvalgets anbefalinger sendt på høring et forslag om å etablere en ordning med årlige tilskudd til dekning av ideelles historiske pensjonskostnader knyttet til offentlig tjenestepensjonsordning. Ordningen foreslås å tre i kraft fra 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018) for Helse- og omsorgsdepartementet. Tilskuddet skal dekke kostnader som oppstår i fremtiden, og som skyldes at de ansatte tidligere har opparbeidet rettigheter til et garantert pensjonsnivå.
Dagens kontrakter for institusjonsplasser har fire års løpetid, til 1. kvartal 2020, med mulighet for inntil to års forlengelse. Hvordan neste anbudsrunde vil gjennomføres er det for tidlig å si noe om nå.
Jeg minner for øvrig om at regjeringen i 2015 inngikk en samarbeidsavtale med ideelle leverandører om leveranser av helse- og sosialtjenester. Oppfølging av avtalen skjer blant annet gjennom en tiltaksplan for å bedre de ideelle tjenesteleverandørenes rammebetingelser. KS er også part i den utvidede samarbeidsavtalen. Jeg mener dette bidrar til å styrke de ideelle, også innen barnevernet.